Faarfannaa 124

1 Faarfannaa ol baʼuu. Faarfannaa Daawit. Israaʼel akkana haa jedhu: Utuu Waaqayyo garee keenya taʼuu baatee,

En sang ved festreisene; av David. Hadde ikke Herren vært med oss - så sie Israel -

2 utuu Waaqayyo garee keenya taʼuu baatee, yommuu namoonni nutti kaʼanitti,

hadde ikke Herren vært med oss da menneskene stod op imot oss,

3 yommuu aariin isaanii nutti bobaʼetti, silaa isaan utuu nu lubbuun jirruu nu liqimsu turan;

da hadde de slukt oss levende, da deres vrede var optendt imot oss,

4 lolaan nu liqimsee dhaʼaan bishaanii nurra yaaʼa ture;

da hadde vannene overskyllet oss, en strøm var gått over vår sjel,

5 bishaan hamaan nu fudhatee bada ture.

da var de gått over vår sjel de stolte vann.

6 Waaqayyo akka nu ilkaan isaaniitiin cicciramnuuf dabarsee itti nu hin kennin sun haa eebbifamu.

Lovet være Herren, som ikke gav oss til rov for deres tenner!

7 Akkuma simbirri kiyyoo adamsituu jalaa baatu, nu isaan jalaa baaneerra; kiyyoon ni ciccite; nus jalaa baane.

Vår sjel er undsloppet som en fugl av fuglefangernes snare; snaren er sønderrevet, og vi er undsloppet.

8 Gargaarsi keenya maqaa Waaqayyoo, Uumaa samii fi lafa sanaa ti.

Vår hjelp er i Herrens navn, han som gjorde himmel og jord.