Faarfannaa 119
1 Warri jireenyi isaanii mudaa hin qabne, kanneen akka seera Waaqayyootti jiraattan eebbifamoo dha.
Sæle er dei som gjeng ein ulastande veg, dei som ferdast i Herrens lov!
2 Warri ajajawwan isaa eegan, kanneen garaa guutuun isa barbaadan eebbifamoo dha.
Sæle er dei som tek vare på hans vitnemål, som søkjer honom av alt sitt hjarta,
3 Isaan balleessaa hin hojjetan; karaa isaa irras ni deemu.
dei som ikkje gjer urett, men vandrar på hans vegar.
4 Akka Seerri kee amanamummaadhaan eegamuuf ati ajajjeerta.
Du hev gjeve dine fyresegner, at ein skal halda deim vel.
5 Akka ani ajaja kee eeguuf utuu karaan koo naa qajeelee jiraatee!
Å, kunde vegarne mine verta faste, so eg heldt dine fyreskrifter!
6 Ani utuun ajajawwan kee hunda xiyyeeffadhee ilaalee silaa hin qaanaʼun ture.
Då skal eg ikkje verta til skammar når eg gjev gaum etter alle dine bodord.
7 Ani yommuun seera kee qajeelaa sana baradhutti, garaa tolaadhaan sin galateeffadha.
Eg vil takka deg av eit ærlegt hjarta når eg lærer dine rettferdsdomar.
8 Ani sirna keetiif nan bula; ati gonkumaa na hin dhiisin.
Dine fyreskrifter vil eg halda, du må ikkje reint forlata meg.
9 Dargaggeessi akkamitti jireenya qulqulluu jiraachuu dandaʼa? Akka dubbii keetiitti jiraachuudhaan.
Korleis skal ein ungdom halda stigen sin rein? Når han held seg etter ditt ord.
10 Ani garaa koo guutuudhaan sin barbaada; akka ani ajajawwan kee irraa jalʼadhu na hin godhin.
Av alt mitt hjarta hev eg søkt deg, lat meg ikkje villast burt frå dine bodord!
11 Ani akkan cubbuu sitti hin hojjenneef, dubbii kee garaa koo keessa dhokfadheera.
I hjarta mitt hev eg gøymt ditt ord, so eg ikkje skal synda imot deg.
12 Yaa Waaqayyo, galanni siif haa taʼu; sirna kee na barsiisi.
Lova vere du, Herre! Lær meg dine fyreskrifter!
13 Ani seera afaan keetii baʼu hundumaa, afaan kootiin nan dubbadha.
Med lipporne mine hev eg forkynt alle rettar frå din munn.
14 Akkuma namni tokko badhaadhummaa guddaatti gammadu, ani ajaja kee faana buʼuutti nan gammada.
Eg er glad i vegen etter dine vitnemål som i all rikdom.
15 Ajajawwan kee irra deddeebiʼee nan yaada; karaa kee irraas ija koo hin buqqifadhu.
På dine fyresegner vil eg grunda og skoda på dine stigar.
16 Ani sirna keetti nan gammada; dubbii kees hin dagadhu.
I dine fyreskrifter vil eg hava hugnad, og ikkje vil eg gløyma ditt ord.
17 Akka ani jiraadhuu fi dubbii kee eeguuf, garbicha keetiif waan gaarii godhi.
Gjer vel imot din tenar, at eg må liva! so vil eg halda ditt ord.
18 Akka ani seera kee keessatti waan dinqisiisaa arguuf, ija koo naa bani.
Lat upp augo mine, at eg kann skoda underlege ting i di lov!
19 Ani lafa irratti keessummaa dha; ajajawwan kee na duraa hin dhoksin.
Ein gjest er eg på jordi, løyn ikkje dine bodord for meg!
20 Lubbuun koo yeroo hunda seera kee hawwuudhaan, laafaa jirti.
Mi sjæl er sunderknasa av lengting etter dine rettar all tid.
21 Ati of tuultota warra abaaramoo, kanneen ajajawwan kee irraa jalʼatan ni ifatta.
Du hev truga dei stormodige, dei forbanna, som fer vilt frå dine bodord.
22 Waan ani seera kee eeguuf, arrabsoo fi tuffii isaanii narraa fageessi.
Tak burt frå meg skam og vanvyrdnad! for dine vitnemål hev eg teke vare på.
23 Bulchitoonni walii wajjin taaʼanii yoo maqaa na balleessan iyyuu, tajaajilaan kee irra deddeebiʼee labsii kee ni yaada.
Jamvel hovdingar hev sete i samrøda mot meg; din tenar grundar på dine fyreskrifter.
24 Ajajni kee gammachuu koo ti; gorsituu kootis.
Dine vitnemål er og min hugnad, dei er mine rådgjevarar.
25 Lubbuun koo biyyootti maxxante; ati akkuma dubbii keetiitti na oolchi.
Mi sjæl ligg nedi dusti, haldt meg i live etter ditt ord!
26 Yeroo ani waaʼee karaa koo sitti himetti, ati deebii naa kennite; sirna kees na barsiisi.
Eg fortalde um mine vegar, og du svara meg; lær meg dine fyreskrifter!
27 Barsiisa seera keetii na hubachiisi; anis irra deddeebiʼee dinqii kee nan yaada.
Lat meg få skyna vegen etter dine fyresegner! So vil eg grunda på dine under.
28 Lubbuun koo gaddaan laafteerti; ati akkuma dubbii keetiitti na jabeessi.
Mi sjæl græt av sorg; reis meg upp etter ditt ord!
29 Karaa sobaa irraa na fageessi; arjumaadhaanis seera kee na barsiisi.
Snu lygnevegen burt frå meg, og unn meg di lov!
30 Ani karaa dhugaa filadheera; seera kees of dura kaaʼadheera.
Truskaps veg hev eg valt, dine rettar hev eg sett framfyre meg.
31 Yaa Waaqayyo, ani ajaja kee jabeessee qabadheera; ati na hin qaanessin.
Eg heng fast ved dine vitnemål, Herre, lat meg ikkje verta til skammar!
32 Sababii ati hubannaa koo naa balʼifteef ani daandii ajajawwan keetii irra nan fiiga.
Vegen etter dine bodord vil eg springa, for du trøystar mitt hjarta.
33 Yaa Waaqayyo, akka ani sirna kee duukaa buʼu na barsiisi; anis hamma dhumaatti isa nan eega.
Herre, vis meg vegen etter dine fyreskrifter! so vil eg fara honom alt til endes.
34 Akka ani seera kee eegee garaa koo guutuun isaaf ajajamuuf hubannaa naa kenni.
Gjev meg skyn, so vil eg taka vare på di lov og halda henne av alt mitt hjarta.
35 Daandii ajajawwan keetii irra na deemsisi; anis achitti gammachuu nan argadhaatii.
Leid meg på dine bodords stig, for han er til hugnad for meg.
36 Garaa koo gara ofittummaadhaan faayidaa argachuutti utuu hin taʼin, gara sirna keetiitti naa deebisi.
Bøyg mitt hjarta til dine vitnemål og ikkje til urett vinning!
37 Ija koo waan faayidaa hin qabne irraa deebisi; akkuma dubbii keetiittis na jiraachisi.
Vend augo mine burt, so dei ikkje ser etter fåfengd, haldt meg i live på din veg!
38 Ati akka sodaatamtuuf, waadaa kee garbicha keetiif guuti.
Uppfyll for din tenar ordet ditt, som gjer at ein ottast deg!
39 Salphina ani sodaadhu narraa fageessi; seerri kee gaariidhaatii.
Tak burt ifrå meg mi skjemsla som eg er rædd, for dine rettar er gode.
40 Kunoo, ani sirna kee nan hawwa; qajeelummaa keetiin na jiraachisi.
Sjå, eg lengtar etter dine fyresegner, haldt meg i live ved di rettferd.
41 Yaa Waaqayyo, jaalalli kee kan hin geeddaramne sun, fayyisuun kees akkuma dubbii keetiitti gara koo haa dhufu;
Lat di miskunn, Herre, koma yver meg, di frelsa etter ditt ord!
42 yoos ani sababii dubbii kee amanadhuuf, warra na arrabsaniif deebii kenna.
Eg vil gjeva svar til honom som spottar meg; for eg lit på ditt ord.
43 Waan ani seera kee abdadheef, ati dubbii dhugaa afaan koo keessaa hin balleessin.
Riv ikkje sannings ord so reint or munnen min, for på dine domar ventar eg.
44 Bara baraa hamma bara baraatti, ani yeroo hunda seera kee nan eega.
Stødt vil eg halda di lov, æveleg og alltid.
45 Ani ajaja kee waanan barbaaduuf, bilisummaadhaan nan deddeebiʼa.
Lat meg ferdast i det frie, for eg spør etter dine fyresegner!
46 Ani waaʼee ajaja keetii mootota duratti nan dubbadha; hin qaaneffamus;
Eg vil tala um dine vitnemål for kongar, og eg skal ikkje verta til skammar.
47 waan ani ajajawwan kee jaalladhuuf, isaanitti nan gammada.
Eg vil frygda meg ved dine bodord, som eg elskar.
48 Ani gara ajajawwan kee kanneen ani jaalladhu sanaatti harka koo ol nan fudhadha; labsii kees irra deddeebiʼee nan yaada.
Eg vil lyfta mine hender til dine bodord som eg elskar, og eg vil grunda på dine fyreskrifter.
49 Waadaa tajaajilaa keetiif seente sana yaadadhu; ati isumaan abdii naa kenniteertaatii.
Kom i hug ditt ord til din tenar, med di du hev gjeve meg von!
50 Rakkina koo keessatti jajjabinni koo kana: Waadaan kee na jiraachisa.
Det er mi trøyst i min vesaldom, at ditt ord hev halde meg i live.
51 Of tuultonni akkuma barbaadanitti natti qoosu; ani garuu seera kee irraa hin jalʼadhu.
Ovmodige hev spotta meg mykje, frå di lov hev eg ikkje vike.
52 Yaa Waaqayyo, ani seera kee durii sana nan yaadadha; isa keessattis jajjabina nan argadha.
Eg kom i hug, Herre, dine domar frå gamle dagar, og eg vart trøysta.
53 Sababii hamoota warra seera kee dhiisaniitiif, aariin na gugguba.
Brennande harm hev eg vorte på dei ugudlege som forlet di lov.
54 Iddoo keessummummaa koo hundatti seerri kee faarfannaa koo ti.
Dine fyreskrifter hev vorte mine lovsongar i det hus der eg bur som framand.
55 Yaa Waaqayyo, ani halkan keessa maqaa kee nan yaadadha; seera kees nan eega.
Um natti kom eg ditt namn i hug, Herre, og eg heldt di lov.
56 Waan ani ajaja kee eegeef, kun naaf taʼeera.
Dette timdest meg, at eg fekk taka vare på dine fyreskrifter.
57 Yaa Waaqayyo, ati qooda koo ti; anis dubbii keetiif ajajamuuf waadaa galeera.
Herren er min lut, sagde eg, med di eg heldt dine ord.
58 Ani garaa koo guutuun fuula kee barbaaddadheera; ati akkuma waadaa keetiitti naa araarami.
Eg naudbad deg av alt mitt hjarta: «Ver miskunnsam imot meg etter ditt ord!»
59 Ani karaa koo itti deddeebiʼee yaadeera; tarkaanfii koo gara sirna keetiitti deebiseera.
Eg tenkte på mine vegar og vende mine føter til dine vitnemål.
60 Ani ajajawwan kee eeguuf, nan ariifadha; hin barfadhus.
Eg skunda meg og tøvra ikkje med å halda dine bodord.
61 Hamoonni yoo funyoodhaan na hidhan iyyuu, ani seera kee hin irraanfadhu.
Bandi til dei ugudlege hev snørt meg inn, di lov hev eg ikkje gløymt.
62 Sababii seera kee qajeelaa sanaatiif, ani si galateeffachuuf jedhee halkan walakkaa nan kaʼa.
Midt på natti stend eg upp og vil takka deg for dine rettferdslover.
63 Ani warra si sodaatan hundaaf, warra ajaja kee eegan hundaafis michuu dha.
Eg held meg til alle deim som ottast deg, og som held dine fyresegner.
64 Yaa Waaqayyo, lafti jaalala keetiin guutamteerti; sirna kee na barsiisi.
Av di miskunn, Herre, er jordi full; lær meg dine fyreskrifter!
65 Yaa Waaqayyo, ati akkuma dubbii keetiitti, tajaajilaa keetiif waan gaarii gooteerta.
Tenaren din hev du gjort vel imot, Herre, etter ditt ord.
66 Murtii gaarii fi beekumsa na barsiisi; ani ajajawwan keetti nan amanaatii.
Lær meg god skynsemd og kunnskap! for eg trur på dine bodord.
67 Ani utuun hin rakkatin karaa irraa badee ture; amma garuu dubbii kee nan eega.
Fyrr eg vart nedbøygd, for eg vilt, men no held eg ditt ord.
68 Ati gaarii dha; wanni ati hojjettus gaarii dha; sirna kee na barsiisi.
Du er god og gjer godt, lær meg dine fyreskrifter!
69 Of tuultonni yoo sobaan maqaa na balleessan iyyuu, ani garaa koo guutuudhaan seera kee nan eega.
Dei ovmodige hev spunne i hop lygn imot meg, av alt mitt hjarta held eg dine fyresegner.
70 Onneen isaanii mooraan haguugamteerti; ani garuu seera keetti nan gammada.
Deira hjarta er feitt som talg; eg fegnast ved di lov.
71 Akka ani sirna kee baradhuuf, rakkachuun koo anaaf gaarii ture.
Det var godt for meg at eg vart nedbøygd, so eg kunde læra dine fyreskrifter.
72 Meetii fi warqee kumaatama irra, seeri afaan keetii baʼu anaaf gaariidha.
Lovi frå din munn er betre for meg enn tusund stykke gull og sylv.
73 Harki kee na uume; na tolches; akka ani ajaja kee baradhuuf ati hubannaa naa kenni.
Dine hender hev gjort meg og laga meg til, gjev meg skyn, so eg kann læra dine bodord!
74 Sababii ani dubbii kee abdadheef, warri si sodaatan yommuu na arganitti haa gammadan.
Dei som ottast deg, skal sjå meg og gleda seg, for på ditt ord ventar eg.
75 Yaa Waaqayyo, ani akka murtiin kee qajeelaa taʼe, akka atis amanamummaadhaan na dhiphiste beeka.
Eg veit, Herre, at dine domar er rettferd, og at du i truskap hev bøygt meg ned.
76 Akkuma ati tajaajilaa keetiif waadaa galte sanatti, jaalalli kee kan hin geeddaramne sun na haa jajjabeessu.
Lat di miskunn vera til trøyst for meg, etter det du hev sagt til din tenar!
77 Akka ani lubbuun jiraadhuuf gara laafinni kee gara koo haa dhufu; seerri kee gammachuu kootii.
Lat di miskunn koma yver meg so eg kann liva! for di lov er mi lyst.
78 Of tuultonni waan sababii malee na yakkaniif haa qaanaʼan; ani garuu irra deddeebiʼee seera kee nan yaada.
Lat dei ovmodige verta skjemde! for dei hev trykt meg utan årsak. Eg grundar på dine fyresegner.
79 Warri si sodaatan, kanneen seera kee hubatan gara kootti haa deebiʼan.
Lat deim snu seg til meg, dei som ottast deg, og kjenner dine vitnemål!
80 Akka ani hin qaanofneef garaan koo seera kee duratti hanqina hin qabaatin.
Lat mitt hjarta vera fullkome i dine fyreskrifter, so eg ikkje skal verta til skammar!
81 Lubbuun koo fayyisuu kee hawwuudhaan gaggabdi; ani garuu dubbii kee nan abdadha.
Mi sjæl naudstundar etter di frelsa, eg ventar på ditt ord.
82 Iji koo waadaa kee eeggachuudhaan dadhabe; anis, “Ati yoom na jajjabeessita?” nan jedha.
Mine augo naudstundar etter ditt ord, og eg segjer: «Når vil du trøysta meg?»
83 Qalqalloo wayinii kan aara keessa ture fakkaadhus ani ajaja kee hin irraanfadhu.
For eg er som ei lerflaska i røyk; dine fyreskrifter gløymer eg ikkje.
84 Tajaajilaan kee hamma yoomiitti obsuu qaba? Ati warra na ariʼatanitti yoom murta?
Kor mange er vel dagarne for din tenar? Når vil du halda dom yver deim som forfylgjer meg?
85 Of tuultonni warri akka seera keetiitti hin bulle, boolla naa qotaniiru.
Dei ovmodige hev grave graver for meg, dei som ikkje liver etter di lov.
86 Ajajawwan kee hundinuu amanamoo dha; namoonni sababii malee waan na ariʼataniif ati na gargaari.
Alle dine bodord er trufaste; med lygn forfylgjer dei meg; hjelp meg!
87 Isaan lafa irraa na balleessuu gaʼanii turan; ani garuu sirna kee hin dhiifne.
Dei hadde so nær tynt meg i landet, men eg hev ikkje forlate dine fyresegner.
88 Ati akkuma jaalala keetiitti lubbuu koo baraari; anis seera afaan keetii baʼu nan eega.
Haldt meg i live etter di miskunn! So vil eg taka vare på vitnemålet frå din munn.
89 Yaa Waaqayyo, dubbiin kee bara baraan jiraata; samii keessas jabaatee ni dhaabata.
Til æveleg tid, Herre, stend ditt ord fast i himmelen.
90 Amanamummaan kee dhaloota hundaaf itti fufa; ati lafa hundeessite; isheenis ni jiraatti.
Frå ætt til ætt varer din truskap, du hev grunnfest jordi, og ho stend.
91 Sababii wanni hundinuu si tajaajiluuf, seerri kee hamma harʼaatti jiraateera.
Til å setja dine domar i verk stend dei der i dag; for alle ting er dine tenarar.
92 Utuu seerri kee gammachuu naa taʼuu baatee, ani silaa rakkina kootiin badeen ture.
Dersom ikkje di lov hadde vore mi lyst, so hadde eg forgjengest i mi djupe naud.
93 Sababii ati isaan na jiraachifteef, ani gonkumaa ajaja kee hin irraanfadhu.
I all æva skal eg ikkje gløyma dine fyresegner, for ved deim hev du halde meg i live.
94 Sababii ani kan kee taʼeef na fayyisi; anis sirna kee barbaadeera.
Din er eg, frels meg! for dine fyresegner hev eg spurt etter.
95 Hamoonni na balleessuuf na eeggachaa jiru; ani garuu irra deddeebiʼee seera kee nan yaada.
På meg hev dei ugudlege venta og vil tyna meg; på dine vitnemål agtar eg.
96 Ani akka wanni mudaa hin qabnee hundinuu daangaa qabu argeera; ajajni kee garuu baayʼee balʼaa dha.
På alt det fullkomne hev eg set ein ende; men dine bodord rekk ovleg vidt.
97 Ani seera kee akkaman jaalladha! Guyyaa guutuu irra deddeebiʼee waaʼee isaa nan yaada.
Kor eg hev lovi di kjær! Heile dagen er ho i min tanke.
98 Ajajawwan kee waan yeroo hunda na wajjin jiraniif, diinota koo caalaa ogeessa na godhan.
Dine bodord gjer meg visare enn mine fiendar, for æveleg eig eg deim.
99 Ani sababiin irra deddeebiʼee seera kee yaaduuf, barsiisota koo hundumaa caalaa hubannaa qaba.
Eg hev vorte klokare enn alle mine lærarar, for eg grundar på dine vitnemål.
100 Ani sababiin ajaja kee eeguuf, maanguddoota caalaa hubannaa guddaan qaba.
Eg er vitugare enn dei gamle, for dine fyresegner hev eg teke vare på.
101 Ani akkan dubbii kee eeguuf, karaa hamaa hunda irraa miilla koo adabadheera.
Frå kvar vond stig hev eg halde mine føter burte, so eg kunde halda ditt ord.
102 Waan ati mataan kee na barsiifteef, ani seera kee irraa hin fagaanne.
Frå dine lover hev eg ikkje vike, for du hev lært meg upp.
103 Dubbiin kee akkam arraba kootti miʼaawa; nadhii dammaa caalaa afaan kootti miʼaawa!
Kor søt din tale er for gomen min, betre enn honning for munnen min.
104 Ani qajeelfama kee irraa hubannaa argadheera; kanaafuu daandii sobaa hunda nan jibba.
Av dine fyresegner fær eg vit, difor hatar eg kvar lygnestig.
105 Dubbiin kee miilla kootiif ibsaa dha; daandii kootiif immoo ifa.
Ditt ord er ei lykt for min fot og eit ljos for min stig.
106 Ani akkan seera kee qajeelaa sana eeguuf, kakadheera; kanas mirkaneesseera.
Eg hev svore og hev halde det, å taka vare på dine rettferdslover.
107 Ani akka malee dhiphadheen jira; yaa Waaqayyo, ati akkuma dubbii keetiitti lubbuu koo baraari.
Eg er ovleg nedbøygd; Herre, haldt meg i live etter ditt ord!
108 Yaa Waaqayyo, galata fedhiidhaan afaan kootii baʼu fudhadhu; seera kees na barsiisi.
Lat min munns offer tekkjast deg, Herre, og lær meg dine rettar!
109 Jireenyi koo yeroo hunda harka koo keessa jiraatu iyyuu, ani seera kee hin irraanfadhu.
Eg gjeng alltid med livet i neven, men di lov hev eg ikkje gløymt.
110 Hamoonni kiyyoo naa kaaʼaniiru; ani garuu ajaja kee irraa hin jalʼanne.
Dei ugudlege hev lagt snara for meg; men frå dine fyresegner hev eg ikkje villa meg burt.
111 Seerri kee dhaala koo kan bara baraa ti; gammachuu garaa kootiitis.
Til æveleg eiga hev eg fenge dine vitnemål, for dei er mi hjartans gleda.
112 Garaan koo hamma dhumaatti ajaja kee eeguuf kutateera.
Eg hev bøygt mitt hjarta til å gjera etter dine fyreskrifter, æveleg og til endes.
113 Ani nama yaada lamaa nan jibba; seera kee garuu nan jaalladha.
Dei tvihuga hatar eg, men di lov elskar eg.
114 Ati iddoo ani itti baqadhuu fi gaachana koo ti; ani dubbii kee abdadheera.
Du er mi livd og min skjold, og på ditt ord ventar eg.
115 Akka ani ajajawwan Waaqa koo eeguuf, isin warri waan hamaa hojjettan narraa fagaadhaa!
Vik frå meg, de som gjer vondt, at eg kann halda min Guds bodord!
116 Ati akkuma waadaa keetiitti na deeggari; anis nan jiraadha; akka ani abdii kootti qaanaʼu na hin godhin.
Haldt meg uppe etter ditt ord, so eg kann liva, og lat meg ikkje verta til skammar med mi von!
117 Akka ani nagaadhaan jiraadhuuf na deeggari; yeroo hunda seera kee nan kabaja.
Haldt meg uppe, so eg kann verta frelst! So vil eg alltid sjå med lyst på dine fyreskrifter.
118 Sababii gowwoomsaan isaanii faayidaa hin qabneef; ati warra seera kee irraa jalʼatan hunda tuffattee gatta.
Du agtar for inkje alle deim som fer vilt frå dine fyreskrifter; for deira svik er fåfengd.
119 Ati hamoota lafa irraa hunda akka kosiitti gatta; kanaafuu ani seera kee nan jaalladha.
Som slagg kastar du burt alle ugudlege på jordi; difor elskar eg dine vitnemål.
120 Foon koo si sodaachuudhaan hollata; anis murtii kee nan sodaadha.
Eg rys i holdet av rædsla for deg, og for dine domar ottast eg.
121 Ani waan qajeelaa fi tolaa hojjedheera; ati warra na hacuucanitti dabarsitee na hin kennin.
Eg hev gjort rett og rettferd, du vil ikkje gjeva meg yver til deim som trykkjer meg.
122 Nagaan jiraachuu tajaajilaa keetii mirkaneessi; akka of tuultonni na cunqursanis hin eeyyamin.
Gakk i borg for tenaren din, so det må ganga honom vel! lat ikkje dei ovmodige trykkja meg!
123 Iji koo fayyisuu kee eeguudhaan, waadaa kee qajeelaas eeguudhaanis dadhabeera.
Augo mine naudstundar etter di frelsa og etter ditt rettferdsord.
124 Akkuma jaalala keetiitti tajaajilaa kee yaadadhu; seera kees na barsiisi.
Gjer med din tenar etter di miskunn og lær meg dine fyreskrifter!
125 Ani tajaajilaa kee ti; akka ani ajaja kee beekuuf hubannaa naa kenni.
Eg er din tenar; gjev meg vit, so eg kann kjenna dine vitnemål!
126 Yaa Waaqayyo, kun yeroo ati itti hojjettuu dha; seerri kee cabsamaa jiraatii.
Det er tid for Herren til å gripa inn, dei hev brote di lov.
127 Kanaafuu ani warqee caalaa, warqee qulqulluu caalaa, ajajawwan kee nan jaalladha;
Difor elskar eg dine bodord meir enn gull, ja, meir enn fint gull.
128 ani akka seerri kee hundi qajeelaa taʼe nan amana; daandii sobaa hundas nan jibba.
Difor held eg alle fyresegner um alle ting for rette; eg hatar kvar lygnestig.
129 Sirni kee dinqisiisaa dha; kanaafuu ani isa nan eega.
Underfulle er dine vitnemål, difor tek mi sjæl vare på deim.
130 Ibsamuun dubbii keetii ifa kenna; wallaalotaafis hubannaa kenna.
Når ordi dine opnar seg, gjev dei ljos, og dei gjer dei einfalde kloke.
131 Ani ajajawwan kee hawwuudhaan afaan koo banee nan hargana.
Eg let munnen upp og sukka av lengting; for etter dine bodord stunda eg.
132 Ati akkuma yeroo hunda warra maqaa kee jaalataniif gootu sana, gara kootti garagalii na maari.
Vend deg til meg og ver meg nådig, som rett er mot deim som elskar ditt namn!
133 Akkuma dubbii keetiitti tarkaanfii miilla kootii naa qajeelchi; cubbuun tokko iyyuu narratti hin moʼin.
Gjer mine stig faste ved ditt ord, og lat ingen urett råda yver meg!
134 Akka ani ajaja kee eeguuf hacuuccaa namootaa jalaa na furi.
Løys du meg ut or menneskjevald! So vil eg halda dine fyresegner.
135 Akka fuulli kee tajaajilaa kee irratti ifu godhi; sirna kees na barsiisi.
Lat di åsyn lysa på din tenar, og lær meg dine fyreskrifter!
136 Sababii namoonni seerra kee hin eegneef, iji koo imimmaan lolaasa.
Vatsbekkjer renn or augo mine, av di folk ikkje held di lov.
137 Yaa Waaqayyo, ati qajeelaa dha; murtiin kees qajeelaa dha.
Rettferdig er du, Herre, og rette er dine domar.
138 Seerri ati kennite qajeelaa dha; guutummaattis amanamaa dha.
Du hev fyreskrive dine vitnemål i rettferd og i stor truskap.
139 Sababii diinonni koo dubbii kee dagataniif, hinaaffaan ani qabu na guggubeera.
Min brennhug hev tært meg upp, av di mine motstandarar hev gløymt dine ord.
140 Waadaan kee sirriitti qoramee ilaalameera; tajaajilaan kees isa jaallata.
Ditt ord er vel reinsa, og din tenar elskar det.
141 Xinnaadhee tuffatamu iyyuu, ani ajaja kee hin irraanfadhu.
Liten er eg og vanvyrd; dine fyresegner hev eg ikkje gløymt.
142 Qajeelummaan kee bara baraan jiraata; seerri kees dhugaa dha.
Di rettferd er ei æveleg rettferd, og di lov er sanning.
143 Rakkinnii fi dhiphinni natti dhufeera; ajajawwan kee garuu gammachuu koo ti.
Naud og trengsla fann meg; dine bodord er mi lyst.
144 Seerri kee bara baraan qajeelaa dha; akka ani jiraadhuuf hubannaa naa kenni.
Rettferdige er dine vitnemål til æveleg tid; gjev meg skyn, so eg kann liva!
145 Yaa Waaqayyo, ani garaa koo guutuudhaan sin waammadha; deebii naa kenni; anis sirna keetiif nan ajajama.
Eg ropar av alt mitt hjarta, svara meg, Herre! Dine fyreskrifter vil eg taka vare på.
146 Ani sittin iyyadha; ati na fayyisi; seera kees nan eega.
Eg ropar til deg, frels meg! so vil eg halda dine vitnemål.
147 Ani utuu lafti hin bariʼin kaʼee gargaarsaaf nan iyyadha; ani dubbii kee abdadheera.
Tidleg i dagningi var eg uppe og ropa um hjelp; eg venta på ditt ord.
148 Akka ani irra deddeebiʼee waadaa kee yaaduuf, iji koo halkan guutuu banamee bula.
Mine augo var uppe fyre nattevakterne, so eg kunde grunda på ditt ord.
149 Akkuma jaalala keetiitti sagalee koo dhagaʼi; Yaa Waaqayyo, akkuma seera keetiitti lubbuu koo baraari.
Høyr mi røyst etter di miskunn, Herre, haldt meg i live etter dine domar!
150 Warri daba mariʼatan as dhiʼoo jiru; seera kee irraa garuu fagoo jiru.
Dei er nær som renner etter ugjerning; frå di lov er dei langt burte.
151 Yaa Waaqayyo, ati garuu dhiʼoo jirta; ajajawwan kee hundis dhugaa dha.
Du er nær, Herre, og alle dine bodord er sanning.
152 Akka ati ajajawwan kee bara baraan hundeessite, ani seera kee irraa dur baradheera.
Longe sidan veit eg av dine vitnemål, at du hev grunnfest deim i all æva.
153 Dhiphina koo argiitii na oolchi; ani seera kee hin daganneetii.
Sjå til mi djupe naud og fria meg ut! For di lov hev eg ikkje gløymt.
154 Dubbii koo naa falmi; na furis; akkuma waadaa keetiitti lubbuu koo baraari.
Før mi sak, og løys meg ut, haldt meg i live etter ditt ord!
155 Sababii isaan sirna kee hin barbaanneef, fayyinni hamoota irraa fagaateera.
Frelsa er langt frå dei ugudlege, for dine fyreskrifter spør dei ikkje etter.
156 Yaa Waaqayyo, gara laafinni kee guddaa dha; akkuma seera keetiitti lubbuu koo baraari.
Di miskunn er stor, Herre; haldt meg i live etter dine domar!
157 Diinonni koo warri na ariʼatan baayʼee dha; ani garuu seera kee irraa hin jalʼanne.
Mange er dei som forfylgjer meg og stend meg imot; frå dine vitnemål hev eg ikkje vike.
158 Sababii isaan dubbii keetiif hin ajajamneef, ani warra amantii hin qabne ija jibbaatiin nan ilaala.
Eg såg dei utrue og fekk uhug, av di dei ikkje heldt ditt ord.
159 Akkam akka ani qajeelfama kee jaalladhu mee ilaali; Yaa Waaqayyo, akkuma jaalala keetiitti lubbuu koo baraari.
Sjå at eg hev elska dine fyresegner! Herre, haldt meg i live etter di miskunn!
160 Dubbiin kee hundinuu dhugaa dha; seerri kee qajeelaan hundinuus bara baraan jiraata.
Summen av ditt ord er sanning, og æveleg stend all di rettferds lov.
161 Bulchitoonni sababii malee na ariʼatan; garaan koo garuu dubbii kee sodaachuudhaan hollata.
Hovdingar forfylgde meg utan orsak, men mitt hjarta ottast dine ord.
162 Ani akka nama boojuu guddaa argate tokkootti, dubbii keetti nan gammada.
Eg gled meg yver ditt ord, som når ein finn mykje herfang.
163 Ani soba nan jibba; nan xireeffadhas; seera kee garuu nan jaalladha.
Lygn hev eg hata og havt stygg til; di lov hev eg elska.
164 Sababii seera kee qajeelaa sanaatiif, ani guyyaatti yeroo torba sin galateeffadha.
Sju gonger um dagen hev eg lova deg for dine rettferdige domar.
165 Warri seera kee jaallatan nagaa guddaa qabu; wanni isaan gufachiisu tokko iyyuu hin jiru.
Mykje fred hev dei som elskar di lov, og ingen støyt fær deim til fall.
166 Yaa Waaqayyo, ani fayyisuu kee nan abdadha; ajaja kee duukaas nan buʼa.
Eg hev venta på di frelsa, Herre, og dine bodord hev eg halde.
167 Ani waanan guddaa isa jaalladhuuf, ajaja kee nan eega.
Mi sjæl hev halde dine vitnemål, og eg elska deim mykje.
168 Ati karaa koo hunda waan beektuuf, ani sirna keetii fi seera kee nan eega.
Eg hev halde dine fyresegner og dine vitnemål, for alle mine vegar er for di åsyn.
169 Yaa Waaqayyo, iyyi koo fuula kee dura haa gaʼu; ati akkuma dubbii keetiitti hubannaa naa kenni.
Lat mitt klagerop koma fram for di åsyn, Herre! Gjev meg skyn etter ditt ord.
170 Waammanni koo fuula kee dura haa gaʼu; akkuma waadaa keetiitti na baasi.
Lat mi bøn koma for di åsyn! Frels meg etter ditt ord!
171 Sababii ati qajeelfama kee na barsiiftuuf, hidhiin koo galata haa dhangalaasu.
Mine lippor skal fløda yver av lovsong, for du lærer meg dine fyreskrifter;
172 Arrabni koo dubbii kee haa faarfatu; ajajni kee hundi qajeelaadhaatii.
Mi tunga skal syngja um ditt ord; for alle dine bodord er rettferd.
173 Waan ani sirna kee filadheef, harki kee na gargaaruuf haa qophaaʼu.
Lat di hand vera meg til hjelp! for dine fyresegner hev eg valt ut.
174 Yaa Waaqayyo, ani fayyisuu kee nan hawwa; seerri kees gammachuu koo ti.
Eg lengtar etter di frelsa, Herre, og di lov er mi lyst.
175 Lubbuun koo si galateeffachuuf haa jiraattu; seerri kees na haa gargaaru.
Lat mi sjæl leva og lova deg, og lat dine domar hjelpa meg!
176 Ani akkuma hoolaa badee karaa irraa jalʼadheera. Ani ajajawwan kee hin irraanfanneetii, tajaajilaa kee barbaadi.
Eg hev fare vilt; leita upp din tenar som ein burtkomen sau! for dine bodord hev eg ikkje gløymt.
