Sefanias 2
1 Samla dykk og sansa dykk, du folk som ikkje blygjest!
Gather yourselves together, yea, gather together, O nation that has no shame;
2 fyrr rådgjerdi føder - som agner fer dagen fram - fyrr Herrens brennande vreide kjem yver dykk, fyrr Herrens vreide-dag kjem yver dykk.
before the decree bring forth, before the day passes as the chaff, before the fierce anger of Jehovah comes upon you, before the day of Jehovah's anger comes upon you.
3 Søk Herren alle de audmjuke i landet, som held lovi hans! Søk rettferd, søk audmykt! Kann henda vert de då livde på Herrens vreide-dag!
Seek ye Jehovah, all ye meek of the earth who have kept his ordinances. Seek righteousness, seek meekness. It may be ye will be hid in the day of Jehovah's anger.
4 For Gaza skal verta folketomt, Askalon til ei øydemark, Asdod-folket skal jagast ut midt på ljose dagen og Ekron rykkjast upp med rot.
For Gaza shall be forsaken, and Ashkelon a desolation. They shall drive out Ashdod at noonday, and Ekron shall be rooted up.
5 Usæle dei som bur i bygdi utmed havet, kretarfolket. Herrens ord er yver deg, Kana’an, Filistarland. Ja, eg vil leggja deg i øyde, so ingen skal bu i deg.
Woe to the inhabitants of the seacoast, the nation of the Cherethites! The word of Jehovah is against you, O Canaan, the land of the Philistines. I will destroy thee, that there shall be no inhabitant.
6 Og bygdi utmed havet skal liggja til hamnegang med gjætarbrunnar og sauegardar.
And the seacoast shall be pastures, with cottages for shepherds and folds for flocks.
7 Og leivningen av Judas hus skal få bygdi til sin lut, der skal dei hava beite. I Askalon-husi skal dei liggja um kvelden, når Herren, deira Gud, ser til deim, og vender deira lagnad.
And the coast shall be for the remnant of the house of Judah. They shall feed their flocks upon it. In the houses of Ashkelon they shall lie down in the evening. For Jehovah their God will visit them, and bring back their captivity.
8 Eg hev høyrt svivyrdingi frå Moab og spottordi frå Ammons-borni, som dei hev svivyrdt mitt folk med og briska seg mot landet deira.
I have heard the reproach of Moab, and the revilings of the sons of Ammon, with which they have reproached my people, and magnified themselves against their border.
9 Difor, so visst som eg lever, segjer Herren, allhers drott, Israels Gud, skal det ganga Moab som Sodoma og Ammons-sønerne som Gomorra: Dei skal verta til netlemark, saltgruva og øydemark til æveleg tid. Resten av folket mitt skal plundra deim, leivningen av lyden min skal få deim til eiga.
Therefore as I live, says Jehovah of hosts, the God of Israel, Surely Moab shall be as Sodom, and the sons of Ammon as Gomorrah, a possession of nettles, and salt pits, and a perpetual desolation. The residue of my people shall make a prey of them, and the remnant of my nation shall inherit them.
10 Dette skal henda deim for deira storlæte, for di dei svivyrde og briska seg mot folket åt Herren, allhers drott.
They shall have this for their pride, because they have reproached and magnified themselves against the people of Jehovah of hosts.
11 Fæl skal Herren vera mot deim, for han skal øyda ut alle gudarne på jordi. Alle heidninglandi skal kasta seg ned for honom, kvar frå sin stad.
Jehovah will be terrible to them, for he will famish all the gods of the earth. And men shall worship him, everyone from his place, even all the isles of the nations.
12 De og, ætiopar - gjenomstungne av sverdet mitt er dei.
Ye Ethiopians also, ye shall be slain by my sword.
13 Han retter ut handi mot nord og tyner Assur og gjer Nineve til ei øydemark, til turre heidi.
And he will stretch out his hand against the north, and destroy Assyria, and will make Nineveh a desolation, and dry like the wilderness.
14 Hjorder skal lægra seg der inne, alle slag villdyr i flokk. Pelikan og bustyvel skal natta på sulehovudi der, fuglelåt høyrast i vindaugo, øyda bu på dørstokken, for cederpanelet hev han rive.
And herds shall lie down in the midst of her. All the beasts of the nations, both the pelican and the porcupine shall lodge in the capitals of it. Their voice shall sing in the windows. Desolation shall be in the thresholds. For he has laid bare the cedar work.
15 Dette er den jublande byen, som sat so trygt og sagde i sitt hjarta: «Eg og ingen annan!» Kor aud han er vorten, eit læger for villdyr! Kvar den som framum fer, blistrar og vinkar med handi.
This is the joyous city that dwelt carelessly, that said in her heart, I am, and there is none besides me. How she has become a desolation, a place for beasts to lie down in! Everyone who passes by her shall hiss, and wag his hand.
