Sakarias 7
1 I det fjorde styringsåret åt kong Darius kom Herrens ord til Zakarja, på den fjorde dagen i den niande månaden, i månaden kislev.
When King Darius had been ruler for four years, on the fourth day of Kislev (which was the ninth month), the word of Yahweh came to Zechariah.
2 Då sende Betel Sareser og Regem-Melek og mennerne hans av stad til å blidka Herren
The people of Bethel had sent Sharezer and Regem-Melek and their men to beg before the face of Yahweh.
3 og spyrja prestarne i huset åt Herren, allhers drott, og profetarne: «Skal eg gråta og fasta i den femte månaden som me hev gjort no i mange, mange år?»
They spoke to the priests who were at the house of Yahweh of hosts and to the prophets; they said, “Should I mourn in the fifth month by means of a fast, as I have done these many years?”
4 Då kom ordet frå Herren, allhers drott, til meg soleis:
So the word of Yahweh of hosts came to me, saying,
5 Seg du til alt folket i landet og til prestarne: Når de no i sytti år hev halde faste- og gråtedagar i femte og sjuande månaden, er det då for meg de hev fasta?
“Speak to all the people of the land and to the priests and say, 'When you fasted and mourned in the fifth and in the seventh month for these seventy years, were you truly fasting for me?
6 Og når de et, og når de drikk, er det då ikkje de sjølve som et og drikk?
When you ate and drank, did you not eat and drink for yourselves?
7 Var det ikkje dei ordi Herren kunngjorde gjenom dei fyrre profetarne, då folk budde i fred og tryggleik i Jerusalem og i landsbyarne rundt ikring, og i Sudlandet og Låglandet like eins?
Were these not the same words that Yahweh proclaimed by the mouth of the former prophets, when you still inhabited Jerusalem and the surrounding cities in prosperity and were settled in the Negev, and the foothills to the west?'”
8 Og Herrens ord kom til Zakarja soleis:
The word of Yahweh came to Zechariah, saying,
9 Soleis tala Herren, allhers drott: Seg rettvise domar og ver kjærlege og miskunnsame mot kvarandre!
“Yahweh of hosts says this, 'Judge with true justice, covenant faithfulness, and mercy. Let each man do this for his brother.
10 Enkjor og farlause, framandfolk og fatige må de ikkje vera harde med, og ikkje tenkja ut vondt mot kvarandre i hjarta dykkar!
About the widow and orphan, the foreigner, and the poor person—do not oppress them, and let none of you plot any harm against another in your heart.'
11 Men dei vilde ikkje høyra, og dei sette ein stiv nakke imot; dei gjorde øyro sine dauve, so dei skulde sleppa å høyra,
But they refused to pay attention and set their shoulders stubbornly. They stopped up their ears so they would not hear.
12 ja, hjarto sine gjorde dei harde som demant, so dei skulde sleppa å høyra lovi og dei ordi som Herren, allhers drott, sende ved sin ande gjenom dei fyrre profetarne. Då kom det ein stor vreide frå Herren, allhers drott.
They made their hearts as hard as rock so they would not hear the law or the words of Yahweh of hosts. He had sent these messages to the people by his Spirit in earlier times, by the mouth of the prophets. But the people refused to listen, so Yahweh of hosts was very angry with them.
13 Og av di dei ikkje vilde høyra når han ropa, so sagde no Herren, allhers drott: Eg vil ikkje høyra når dei ropar;
It happened that when he called, they did not listen. In the same way,” said Yahweh of hosts, “they will call out to me, but I will not listen.
14 men eg skal føykja deim burt millom alle heidningfolki som dei ikkje kjenner, og landet skal liggja audt etter deim, so ingen fer att og fram. Soleis gjorde dei det herlege landet til ei øydemark.
For I will scatter them with a whirlwind to all the nations that they have not seen, and the land will be desolate after them. For no one will pass through the land or return to it since the people have made their delightful land into a wasteland.”
