Sakarias 7
1 I det fjorde styringsåret åt kong Darius kom Herrens ord til Zakarja, på den fjorde dagen i den niande månaden, i månaden kislev.
And it came to pass in the fourth year of king Darius, that the word of Yhwh came unto Zechariah in the fourth day of the ninth month, even in Chisleu;
2 Då sende Betel Sareser og Regem-Melek og mennerne hans av stad til å blidka Herren
When they had sent unto the house of God Sherezer and Regem–melech, and their men, to pray before Yhwh,
3 og spyrja prestarne i huset åt Herren, allhers drott, og profetarne: «Skal eg gråta og fasta i den femte månaden som me hev gjort no i mange, mange år?»
And to speak unto the priests which were in the house of Yhwh of Armies, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
4 Då kom ordet frå Herren, allhers drott, til meg soleis:
Then came the word of Yhwh of Armies unto me, saying,
5 Seg du til alt folket i landet og til prestarne: Når de no i sytti år hev halde faste- og gråtedagar i femte og sjuande månaden, er det då for meg de hev fasta?
Speak unto all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and seventh month, even those seventy years, did ye at all fast unto me, even to me?
6 Og når de et, og når de drikk, er det då ikkje de sjølve som et og drikk?
And when ye did eat, and when ye did drink, did not ye eat for yourselves, and drink for yourselves?
7 Var det ikkje dei ordi Herren kunngjorde gjenom dei fyrre profetarne, då folk budde i fred og tryggleik i Jerusalem og i landsbyarne rundt ikring, og i Sudlandet og Låglandet like eins?
Should ye not hear the words which Yhwh hath cried by the former prophets, when Jerusalem was inhabited and in prosperity, and the cities thereof round about her, when men inhabited the south and the plain?
8 Og Herrens ord kom til Zakarja soleis:
And the word of Yhwh came unto Zechariah, saying,
9 Soleis tala Herren, allhers drott: Seg rettvise domar og ver kjærlege og miskunnsame mot kvarandre!
Thus speaketh Yhwh of Armies, saying, Execute true judgment, and shew mercy and compassions every man to his brother:
10 Enkjor og farlause, framandfolk og fatige må de ikkje vera harde med, og ikkje tenkja ut vondt mot kvarandre i hjarta dykkar!
And oppress not the widow, nor the fatherless, the stranger, nor the poor; and let none of you imagine evil against his brother in your heart.
11 Men dei vilde ikkje høyra, og dei sette ein stiv nakke imot; dei gjorde øyro sine dauve, so dei skulde sleppa å høyra,
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they should not hear.
12 ja, hjarto sine gjorde dei harde som demant, so dei skulde sleppa å høyra lovi og dei ordi som Herren, allhers drott, sende ved sin ande gjenom dei fyrre profetarne. Då kom det ein stor vreide frå Herren, allhers drott.
Yea, they made their hearts as an adamant stone, lest they should hear the law, and the words which Yhwh of Armies hath sent in his spirit by the former prophets: therefore came a great wrath from Yhwh of Armies.
13 Og av di dei ikkje vilde høyra når han ropa, so sagde no Herren, allhers drott: Eg vil ikkje høyra når dei ropar;
Therefore it is come to pass, that as he cried, and they would not hear; so they cried, and I would not hear, saith Yhwh of Armies:
14 men eg skal føykja deim burt millom alle heidningfolki som dei ikkje kjenner, og landet skal liggja audt etter deim, so ingen fer att og fram. Soleis gjorde dei det herlege landet til ei øydemark.
But I scattered them with a whirlwind among all the nations whom they knew not. Thus the land was desolate after them, that no man passed through nor returned: for they laid the pleasant land desolate.
