Sakarias 7
1 I det fjorde styringsåret åt kong Darius kom Herrens ord til Zakarja, på den fjorde dagen i den niande månaden, i månaden kislev.
And it came to pass in the fourth year of king Darius, that the word of Jehovah came to Zechariah in the fourth day of the ninth month, even in Chislev.
2 Då sende Betel Sareser og Regem-Melek og mennerne hans av stad til å blidka Herren
Now those of Bethel had sent Sharezer and Regem-melech, and their men, to entreat the favor of Jehovah,
3 og spyrja prestarne i huset åt Herren, allhers drott, og profetarne: «Skal eg gråta og fasta i den femte månaden som me hev gjort no i mange, mange år?»
and to speak to the priests of the house of Jehovah of hosts, and to the prophets, saying, Should I weep in the fifth month, separating myself, as I have done these so many years?
4 Då kom ordet frå Herren, allhers drott, til meg soleis:
Then the word of Jehovah of hosts came to me, saying,
5 Seg du til alt folket i landet og til prestarne: Når de no i sytti år hev halde faste- og gråtedagar i femte og sjuande månaden, er det då for meg de hev fasta?
Speak to all the people of the land, and to the priests, saying, When ye fasted and mourned in the fifth and in the seventh month, even these seventy years, did ye at all fast to me, even to me?
6 Og når de et, og når de drikk, er det då ikkje de sjølve som et og drikk?
And when ye eat, and when ye drink, do ye not eat for yourselves, and drink for yourselves?
7 Var det ikkje dei ordi Herren kunngjorde gjenom dei fyrre profetarne, då folk budde i fred og tryggleik i Jerusalem og i landsbyarne rundt ikring, og i Sudlandet og Låglandet like eins?
Should ye not hear the words which Jehovah cried by the former prophets, when Jerusalem was inhabited and in prosperity, and the cities thereof round about her, and the South and the lowland were inhabited?
8 Og Herrens ord kom til Zakarja soleis:
And the word of Jehovah came to Zechariah, saying,
9 Soleis tala Herren, allhers drott: Seg rettvise domar og ver kjærlege og miskunnsame mot kvarandre!
Thus Jehovah of hosts has spoken, saying, Execute true justice, and show kindness and compassion every man to his brother.
10 Enkjor og farlause, framandfolk og fatige må de ikkje vera harde med, og ikkje tenkja ut vondt mot kvarandre i hjarta dykkar!
And do not oppress the widow, nor the fatherless, the sojourner, nor the poor man. And let none of you devise evil against his brother in your heart.
11 Men dei vilde ikkje høyra, og dei sette ein stiv nakke imot; dei gjorde øyro sine dauve, so dei skulde sleppa å høyra,
But they refused to hearken, and pulled away the shoulder, and stopped their ears, that they might not hear.
12 ja, hjarto sine gjorde dei harde som demant, so dei skulde sleppa å høyra lovi og dei ordi som Herren, allhers drott, sende ved sin ande gjenom dei fyrre profetarne. Då kom det ein stor vreide frå Herren, allhers drott.
Yea, they made their hearts as an adamant stone, lest they should hear the law, and the words which Jehovah of hosts had sent by his Spirit by the former prophets. Therefore great wrath came from Jehovah of hosts.
13 Og av di dei ikkje vilde høyra når han ropa, so sagde no Herren, allhers drott: Eg vil ikkje høyra når dei ropar;
And it has come to pass that, as he cried, and they would not hear, so they shall cry, and I will not hear, said Jehovah of hosts.
14 men eg skal føykja deim burt millom alle heidningfolki som dei ikkje kjenner, og landet skal liggja audt etter deim, so ingen fer att og fram. Soleis gjorde dei det herlege landet til ei øydemark.
But I will scatter them with a whirlwind among all the nations which they have not known. Thus the land was desolate after them, so that no man passed through nor returned. For they laid the pleasant land desolate.
