Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Let him kiss me with the kiss of his mouth: for thy breasts are better than wine,
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
Smelling sweet of the best ointments. Thy name is as oil poured out: therefore young maidens have loved thee.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Draw me: we will run after thee to the odour of thy ointments. The king hath brought me into his storerooms: we will be glad and rejoice in thee, remembering thy breasts more than wine: the righteous love thee.
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
I am black but beautiful, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Cedar, as the curtains of Solomon.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Do not consider me that I am brown, because the sun hath altered my colour: the sons of my mother have fought against me, they have made me the keeper in the vineyards: my vineyard I have not kept.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Shew me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou liest in the midday, lest I begin to wander after the flocks of thy companions.
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
If thou know not thyself, O fairest among women, go forth, and follow after the steps of the flocks, and feed thy kids beside the tents of the shepherds.
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
To my company of horsemen, in Pharao’s chariots, have I likened thee, O my love.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Thy cheeks are beautiful as the turtledove’s, thy neck as jewels.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
We will make thee chains of gold, inlaid with silver.
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
While the king was at his repose, my spikenard sent forth the odour thereof.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
A bundle of myrrh is my beloved to me, he shall abide between my breasts.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
A cluster of cypress my love is to me, in the vineyards of Engaddi.
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Behold thou art fair, O my love, behold thou art fair, thy eyes are as those of doves.
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Behold thou art fair, my beloved, and comely. Our bed is flourishing.
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
The beams of our houses are of cedar, our rafters of cypress trees.
