Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
The Song of songs, which is Solomon's.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth, for thy love is better than wine.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
Thine oils have a good fragrance. Thy name is oil poured forth. Therefore the virgins love thee.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Draw me, we will run after thee. The king has brought me into his chambers. We will be glad and rejoice in thee. We will make mention of thy love more than of wine. Rightly do they love thee.
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Look not upon me, because I am swarthy, because the sun has scorched me. My mother's sons were incensed against me. They made me keeper of the vineyards, but my own vineyard I have not kept.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Tell me, O thou whom my soul loves, where thou feed thy flock, where thou make it to rest at noon. For why should I be as she who is veiled beside the flocks of thy companions?
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
If thou know not, O thou fairest among women, go thy way forth by the footsteps of the flock, and feed thy kids beside the shepherds' tents.
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
I have compared thee, O my love, to a steed in Pharaoh's chariots.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Thy cheeks are comely with plaits of hair, thy neck with strings of jewels.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
We will make thee plaits of gold with studs of silver.
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
While the king sat at his table, my spikenard sent forth its fragrance.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
My beloved is to me a bundle of myrrh that lies between my breasts.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
My beloved is to me a cluster of henna-flowers in the vineyards of En-gedi.
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Behold, thou are fair, my love, behold thou are fair. Thine eyes are doves.
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Behold, thou are fair, my beloved, yea, pleasant. Also our couch is green.
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
The beams of our house are cedars, our rafters are firs.
