< Salomos Høisang 1 >

1 Høgsongen av Salomo.
Laa rhoek khuikah Laa he Solomon kah ni.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Namah hlo tah misurtui lakah then tih a ka dongkah moknah neh kai m'mok lah sue.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
Namah tah situi bo neh na then pai tih situi loh na ming a puem pai. Te dongah ni hula rhoek long nang n'lungnah.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Namah hnukah kai m'mawt lamtah yong mai sih. Kai he manghai loh amah imhman la n' khuen coeng. Rhoihui Namah ah ka omngaih uh tih ka kohoe uh. Nang kah hlo rhoek tah misurtui lakah ka poek uh tih vanat la nang n'lungnah uh.
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
Ka muem cakhaw Jerusalem nu rhoek tah Kedar dap banglam khaw, Solomon himbaiyan banglam khaw rhoeprhui mai.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Khomik loh kai n'hmuh tih ka muem dongah nim kai nan hmuh pawh? Ka manu ca rhoek te kai taengah sai tih misurdum aka hung la kai n'khueh uh. Kamah taengkah ka misurdum ka hung pawt ah.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Ka hinglu kah a lungnah te kamah taengah thui lah. Melam na luem sak? Khothun ah melam na kol sak? Te boel tah balae tih na hui rhoek kah tuping taengah aka kulup bangla ka om?
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
Huta rhoek khuiah sakthen te na ming pawt atah boiva kholaeh ah namah cet. Na maae-ca te aka dawn rhoek kah dungtlungim ah luem sak.
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
Ka cangyaeh namah tah Pharaoh leng dongkah ka marhang manu kam puet sak.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Na kam te aitlaeng neh, na rhawn khaw oidik neh damyal mai.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
Nang hamla sui aitlaeng neh cak hnathawn khaw n'saii bitni.
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
Kamah kah rhai-ul tah manghai amah loh a caboei dongah a hmuehmuei la a khueh.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
Kamah hlo kah murrah cun tah kamah ham ka rhangsuk laklo ah rhaeh coeng.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
Kamah taengkah kamah hlo tah Engedi misurdum kah tlansum thaihsu ni.
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Ka cangyaeh tah na rhoep ne, vahui na mik khaw na sakthen ne.
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Ka hlo nang tah na sakthen ne, mah kah soengca hingsuep khaw naepnoi bal.
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
Lamphai tah mah im kah tungpum saeh lamtah hmaical tah mah kah paekhop saeh.

< Salomos Høisang 1 >