Salomos Høisang 8
1 Å, gjev at du var som ein bror for meg, hadde soge mor sitt brjost. Um eg då fann deg der ute, eg deg kysste, og ingen meg neiste for det.
Oh that some one would make thee as my brother that hath sucked my mother's breasts! should I then find thee without, I would kiss thee; and yet, people would not despise me.
2 Eg leidde deg, førde deg til mor sitt hus, og du lærde meg, eg kryddevin gav deg, saft frå mitt granattre.
I would lead thee, I would bring thee into my mother's house, thou shouldst teach me: I would cause thee to drink of spiced wine, of the sweet juice of my pomegranate.
3 Hans vinstre er under mitt hovud, med den høgre femner han meg.
Oh that his left hand might be under my head, and that his right hand might embrace me.
4 Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, at de ikkje vekkje eller eggje kjærleik, fyrr sjølv han so vil.»
I adjure you, O daughters of Jerusalem, why will ye awaken, and why will ye excite my love, until it please [to come of itself]?—
5 «Kven er ho som frå heidi stig upp, studd til sin ven?» «Under apallen vekte eg deg. Der åtte ho deg di mor, der fekk ho deg ho som deg fødde.»
Who is this that cometh up from the wilderness, leaning upon her friend?—Under the apple-tree have I waked thee up; there thy mother brought thee forth; there brought thee forth she that bore thee.
6 «Ved hjarta meg hav som eit segl, som eit segl på din arm. Kjærleik som dauden er sterk, som helheimen strid i si trå. Ho logar som logande eld, gneisten frå Herren. (Sheol h7585)
Set me as a seal upon thy heart, as a seal upon thy arm; for strong as death is love; violent like the nether world is jealousy; its heat is the heat of fire, a flame of God. (Sheol h7585)
7 Kor store vatni so er, dei aldri fær kjærleik sløkt, ingi elvar kann fløyma han burt. Um du alt som du åtte for kjærleik baud, so vart du berre til narr.»
Many waters are not able to quench love, nor can the rivers flood it away: if a man were to give all the wealth of his house for love, men would utterly despise him.—
8 «Ei liti syster me eig, ho hev ingen barm. Kva skal me med syster gjera, den tidi når belarar kjem?»
We have a little sister, and she hath yet no breasts: what shall we do for our sister on the day when she shall be spoken for?
9 «Er ho ein mur, me byggjer på den ein murkrans av sylv. Men er ho ei dør, me stengjer ho att med eit cederspjeld.»
If she be a wall, we will build upon her a palace of silver: and if she be a door, we will enclose her with boards of cedar.—
10 «Eg er ein mur, og min barm som tårni på den. Då vart eg i augo hans ei som finn fred.
I am a wall, and my breasts are like towers: then was I in his eyes as one that found favor.
11 I Ba’al-Hamon ein vingard hev Salomo ått. Han garden til vaktarar gav. Kvar mann for dråtten fekk dei tusund sekel sylv.
Solomon had a vineyard at Ba'al-hamon; he had given up the vineyard unto the keepers; every one was to bring for its fruit a thousand pieces of silver.
12 Min vingard den hev eg sjølv, dine tusund du Salomo tak, tvo hundrad på vaktaran’ fell.
My vineyard, which was mine, was before me: thine, O Solomon, be the thousand, and let two hundred be for those that keep its fruit.—
13 Du som bur inni hagom, felager lyder, lat meg høyra ditt mål!»
“Thou that dwellest in the gardens, the companions listen for thy voice: oh let me hear it.”
14 «Å fly, du min ven, ei gasella lik eller ungan hjort på dei angande fjellom!»
Flee away, my friend, and be thou like the roebuck, or the fawn of the hinds, upon the mountain of spices.
