Salomos Høisang 7
1 «Kor fagert din fot stig på skoen, du gjævings møy. Dine lender er bogne som ei sylgja, smidd av ei kunstnarhand.
How! they are beautiful feet your in sandals O daughter of a noble [person] [the] curves of thighs your [are] like jewels [the] work of [the] hands of a master-craftsman.
2 Fanget som skåli rund, ho aldri vante vin. Livet ein kveitehaug med liljor ikring.
Navel your [is] [the] bowl of roundness may not it lack mixed wine belly your [is] a heap of wheat fenced around with lilies.
3 Eit killingpar barmen, tvillingar til ei gasella.
[the] two Breasts your [are] like two fawns twins of a gazelle.
4 Din hals som eit filsbeinstårn, augo som Hesbons tjørner ved Bat-rabbims port. Nasen som Libanons tårn, som vender imot Damaskus.
Neck your [is] like [the] tower of ivory eyes your [are] pools in Heshbon at [the] gate of Bath-Rabbim nose your [is] like [the] tower of Lebanon [which] watches [the] face of Damascus.
5 Ditt hovudet som Karmel ris upp, og lokkarne purpur er, ein konge i flettom er fanga.»
Head your on you [is] like Carmel and [the] hair of head your [is] like purple wool [the] king [is] bound by the tresses.
6 «Å, kor fager, kor frid du er, du kjærleik so hugnadrik!
How! you are beautiful and how! you are lovely O love with delights.
7 Som ei palma er du i vokster, som druvor din barm.
This stature your it is like a palm tree and breasts your clusters.
8 Eg meiner upp i palmen eg stig, i stylkerne tek eg tak, din barm skal vera som druvor, din ande er som dåm av eple.
I say I will climb up on [the] palm tree I will take hold on fruit-stalks its and may they be please breasts your like [the] clusters of vine (and [the] odor of *L(b)*) nose your like apples.
9 Og munnen som ljuvaste vin.» «Som lett glid ned for min ven og kveikjer sovandes lippor.
And mouth your like [the] wine of good [which] goes for lover my to smoothness [which] flows gently [the] lips of sleepers.
10 Til min ven høyrer eg, og til meg stend hans trå.»
I [belong] to lover my and [is] towards me desire his.
11 «Kom so min ven, ut på marki lat oss gå og i byom oss kvara!
Come! O lover my let us go the field let us pass [the] night in the villages.
12 Og i otta inni vingardom sjå, um vintreet sprett, um knupparne spring, um granattreet blømer! Der vil eg gjeva min elsk til deg.
Let us rise early to the vineyards let us see if it has budded the vine it has opened the blossom they have bloomed the pomegranates there I will give love my to you.
13 Frå kjærleiks-epli strøymer ein fræn, alle slag frukt er ved dørom. Nye og gamle, min ven, hev eg gøymt til deg.
The mandrakes they have given forth an odor and [will be] over doorway our all choice things new also old O lover my [which] I have stored up for you.
