< Salomos Høisang 6 >

1 «Kvar helst er han gjengen, din ven, du fagraste dros? Kvar helst hev din ven svive av, so me kann leita med deg?»
A ILA ihea i hele ai ka'u mea i aloha'i, E ka mea maikai mawaena o na wahine? Mahea la i huli aku ai kau mea i aloha'i, I imi pu hoi kakou ia ia?
2 «Min ven gjekk til hagen sin ned, til balsam-sengjer, til å gjæta i hagom og liljor sanka.»
Ua iho ka'u mea i aloha'i ilalo o kona kihapai, I ka mala o na mea ala, E ai ana iloko o ke kihapai, A e ohi hoi i na lilia.
3 «Min ven er min og eg er hans, han som gjæter millom liljor.»
No ka'u mea i aloha'i owau, A o ka'u mea i aloha'i, no'u ia: E ai ana ia mawaena o na lilia.
4 «Du er fager, du min hugnad, som Tirsa, som Jerusalem er du frid, som herfylgje ageleg.
Ua maikai oe, e ka'u mea i aloha'i, e like me Tireza, Ua nani hoi e like me Ierusalema; A he mea e makau ai e like me ka poe e amo ana i na hae.
5 Snu augo dine ifrå meg, for dei magtstel meg. Ditt hår er ein geiteflokk likt, ned Gilead renn.
E huli aku oe i kou mau maka mai o'u aku nei, No ka mea, ua lanakila laua maluna o'u. O kou lauoho, ua like ia me ka poe kao, E noho ana maluna o Giliada.
6 Dine tenner ein flokk med sauer, komne upp or laug, med tvillingar alle, utan lamb er ingen.
O kou mau niho, ua like ia me ka poe hipa, E pii mai ana mai ka auau ana mai; Ua hanau palua lakou a pau, Aohe mea pa mawaena o lakou a pau.
7 Som eit granateple-brot din tinning glytter fram attum slør.
Me ka apana pomeraite, pela kou mau maka, Iloko o kou pale.
8 Seksti dronningar, åtteti fylgjekvende, av møyar ein endelaus lyd.
Aia na wahine alii he kanaono, Elua kanaha haiawahine, A o ka poe puupaa hoi, aole lakou e pau i ka heluia.
9 Men ei einast’ mi duva, mi frægd, einaste barnet til mor, brikna hennar som henne åtte. Ho vert sælka av møyar, henne ser, av dronningar og fylgjekvende lova.»
O ka'u manu nunu, ko'u mea maemae, hookahi no ia, He kamakahi ia na kona makuwahine, Oia wale no ka mea i alohaia e ka mea nana ia i hanau mai. Ua ike na kaikamahine ia ia, a hoomaikai aku la lakou; O na alii wahine a me na haiawahine hoi, Ua hoonani pu lakou ia ia.
10 «Kven er ho som lik morgonroden gloser, som fullmånen fager, brikjeleg som sol, som herfylgje ageleg?»
Owai keia e nana mai ana e like me ka wehe ana o ke alaula? Ua konale ia e like me ka mahina, Ua maikai hoi ia e like me ka la, A he mea e makau ai e like me ka poe e amo ana i na hae.
11 «Eg gjekk ned i natahagen, vilde sjå kor det grønkast i dale, vilde sjå um vintreet spratt, um granateple-treet bar blom.
Ua iho au ilalo o ke kihapai agoza, E nana i na mea uliuli o ke awawa, E ike hoi i ka ulu ana o ka waina, A me ka pua ana o ka pomeraite:
12 Eg visste’kje av, fyrr hugen meg drog og meg sette på mitt gjæve folks vogn.»
A emo ole, ua lilo aka ko'u uhane, E like me na kaa o Aminadiba.
13 «Å, snu deg, snu deg, Sulammit! Snu deg, snu deg, so me deg ser.» «Kva er det å sjå på Sulammit?» «Ein dans som i Mahanajim.»
E hoi, e hoi mai, e Sulamite, E hoi, e hoi mai i ike makou ia oe. Heaha ka oukou mea e ike ai ia Sulamite? E like me ko na poe kaua elua.

< Salomos Høisang 6 >