Salomos Høisang 6
1 «Kvar helst er han gjengen, din ven, du fagraste dros? Kvar helst hev din ven svive av, so me kann leita med deg?»
Where? has he gone lover your O beautiful [one] among women where? has he turned lover your so we may seek him with you.
2 «Min ven gjekk til hagen sin ned, til balsam-sengjer, til å gjæta i hagom og liljor sanka.»
Lover my he has gone down to garden his to [the] beds of spice to graze in the gardens and to gather lilies.
3 «Min ven er min og eg er hans, han som gjæter millom liljor.»
I [belong] to lover my and lover my [belongs] to me who [is] grazing (among the lilies. *L(abh)*)
4 «Du er fager, du min hugnad, som Tirsa, som Jerusalem er du frid, som herfylgje ageleg.
[are] beautiful You O friend my like Tirzah lovely like Jerusalem majestic like hosts with banners.
5 Snu augo dine ifrå meg, for dei magtstel meg. Ditt hår er ein geiteflokk likt, ned Gilead renn.
Turn eyes your from before me that they they have confused me hair your [is] like [the] flock of she-goats that they have descended from Gilead.
6 Dine tenner ein flokk med sauer, komne upp or laug, med tvillingar alle, utan lamb er ingen.
Teeth your [are] like [the] flock of ewes that have come up from the washing that all of them [are] bearing twins and [is one] deprived of offspring not among them.
7 Som eit granateple-brot din tinning glytter fram attum slør.
[is] like [the] slice of Pomegranate temple your from behind to veil your.
8 Seksti dronningar, åtteti fylgjekvende, av møyar ein endelaus lyd.
[are] sixty They queens and eighty concubines and young women there not [is] a number.
9 Men ei einast’ mi duva, mi frægd, einaste barnet til mor, brikna hennar som henne åtte. Ho vert sælka av møyar, henne ser, av dronningar og fylgjekvende lova.»
[is] one She dove my perfect [one] my [is] one [daughter] she of mother her [is] a pure [daughter] she of [the] [one who] bore her they saw her daughters and they called blessed her queens and concubines and they praised her.
10 «Kven er ho som lik morgonroden gloser, som fullmånen fager, brikjeleg som sol, som herfylgje ageleg?»
Who? this [is] the [one who] looks down like [the] dawn beautiful like the full moon pure like the sun majestic like hosts with banners.
11 «Eg gjekk ned i natahagen, vilde sjå kor det grønkast i dale, vilde sjå um vintreet spratt, um granateple-treet bar blom.
To a garden of nut[s] I went down to look on [the] green shoots of the wadi to see ¿ had it budded the vine had they bloomed? the pomegranates.
12 Eg visste’kje av, fyrr hugen meg drog og meg sette på mitt gjæve folks vogn.»
Not I knew desire my it set me [the] chariots of (people of prince. *L(a+V)*)
13 «Å, snu deg, snu deg, Sulammit! Snu deg, snu deg, so me deg ser.» «Kva er det å sjå på Sulammit?» «Ein dans som i Mahanajim.»
Return return O Shulammite [woman] return return so we may look on you why? will you look on the Shulammite [woman] like [the] dance of the two groups.
