Salomos Høisang 5
1 «Ja, eg kjem til min hage, mi syster, mi brur, min myrra og balsam eg plukkar, mitt brød og min honning eg et og drikk min vin og mi mjølk. Ete lagsbrør, drikk dykkar nøgd, vener.»
Sengingenile esivandeni sami, dadewethu, mlobokazi wami; sengiyibuthile imure yami lesiyoliso sami. Sengizidlile inhlanga zami loluju lwami; sengiyinathile iwayini yami lochago lwami. Abangane Dlanini, bangane, linathe; nathani lizidele, lina zithandani.
2 «Eg låg og sov. Men mitt hjarta vakte, høyr! Der bankar min ven: Mi syster, min hugnad, lat upp, du mi duva, mi frægd! Mitt hovud er vått, av nattedogg lokkarne dryp.»
Ngalala kodwa inhliziyo yami ivukile. Zwana! Isithandwa sami siyaqoqoda: “Ngivulela, dadewethu, sithandwa sami, juba lami, wena ongelasiyinga. Ikhanda lami ligcwele amazolo, inwele zami zilobumanzi bobusuku.”
3 «Eg hev teke av meg kjolen, skal eg klæda på meg att? Eg hev tvege mine føter, skal eg sulka deim til att?»
Sengisikhulule isigqoko sami ngisigqoke futhi na? Sengizigezile inyawo zami ngibuye ngizingcolise futhi na?
4 Min ven rette handi gjenom loka inn, då kløkktest mitt hjarta for hans skuld.
Isithandwa sami sangenisa isandla saso embotsheni yomnyango; inhliziyo yami yagubhazela ifuna sona.
5 So reis eg upp, vilde opna for min ven, av handi mi myrra det draup, av fingrarne rennande myrra det flaut og på dørlåset rann.
Ngavuka ngayasivulela isithandwa sami, izandla zami zijuluka imure, iminwe yami igeleza imure, phezu kwezibambo zekhiye.
6 So opna eg døri for min ven - då venen var kvorven burt. Og hugsprengd eg tenkte på hans ord. Eg søkte, men ikkje honom fann. Eg ropa på han, men ikkje gav han svar.
Ngasivulela isithandwa sami, kodwa isithandwa sami sasesisukile, sasesihambile. Inhliziyo yami yadangala ngoba sesihambile. Ngasithalaza kodwa ngasiswela. Ngasimemeza kodwa kasisabelanga.
7 Meg vaktaran’ møtte som i byen sveiv, dei meg slo, gav meg sår, og sløret ifrå meg dei tok, vaktaran’ på murom.
Abalindi bangibona ngesikhathi bebhodabhoda, behlola idolobho. Bangitshaya bangilimaza; bangihlubula bathatha ibhatshi lami, labobalindi bemiduli!
8 Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, um de skulde finna min ven, - ja, kva skal de honom segja? - At sjuk av kjærleik eg er.
Lina madodakazi aseJerusalema, ngiyaliqonqosela nxa lisithola isithandwa sami lizasitshelani? Sitsheleni ukuthi mina sengiyathiswa luthando.
9 «Kva er din ven framom andre vener, du fagraste dros? Kva er din ven framum andre, når du naudbed oss so?»
Isithandwa sakho singcono ngani kulezinye izithandwa wena omuhle okudlula bonke abesifazane? Singcono ngani isithandwa sakho kulezinye osungaze usiqonqosele kangaka?
10 «Min ven er ljosleitt og raud, utmerkt framum ti tusund.
Isithandwa sami siyakhazimula sincwaba, siyabonakala laphakathi kwezinkulungwane ezilitshumi.
11 Hovudet skiraste gull, palmegreiner er lokkarn’, svarte som ein ramn.
Ikhanda laso liligolide elicengwe kakhulu; inwele zaso ziyibulembu, zimnyama okwewabayi.
12 Augo som duvor ved rennande å, dei som laugar seg i mjølk ved braddfull sjø.
Amehlo aso anjengamajuba esezifuleni ezilamanzi, agezwe ngochago, amiswa njengamatshe engcebo.
13 Kinni som balsam-sengjer, som dåmurt-skrin. Lipporne liljor, som dryp av rennande myrra.
Izihlathi zaso zinjengendima yeziyoliso ezilephunga lamakha. Izindebe zaso zinjengezimbali, ziconsa imure.
14 Henderne teiner av gull med krysolitar sette, midja av filsbein med safirar prydd.
Izingalo zaso yimiqwayi yegolide elixutshwe ngekhrisolithe. Umzimba waso unjengophondo lwendlovu olulolongiweyo lwaceciswa ngamasafire.
15 Føterne marmor-stolpar på fine gull-stettar. Som Libanon er han å sjå, som ein ceder traust.
Imilenze yaso yizinsika zelitshe eliqinileyo elibutshelezi elimiswe ezisekelweni zegolide elicengekileyo. Isithombo saso sinjengeLebhanoni, njengemisedari yakhona eyebanga laphezulu.
16 Hans munn er søt, hugnad er han all. Slik er venen og felagen min, de Jerusalems døtter.»
Umlomo waso uyibumnandi qobo lwabo; siyabukeka ngokupheleleyo. Lesi yiso isithandwa sami, yena umngane wami, we madodakazi aseJerusalema.
