< Salomos Høisang 4 >
1 «Å, kor du er fager, min hugnad, kor du er fager! Dine augo er duvor, glytter fram attum slør. Ditt hår er ein geiteflokk likt, ned Gilead renn.
Oh, you are beautiful, my love; you are beautiful. Your eyes are doves behind your veil. Your hair is like a flock of goats going down from Mount Gilead.
2 Dine tenner som nyklypte sauer, nett komne frå laug. Tvillingar alle dei hev, og utan lamb er ingen.
Your teeth are like a flock of newly shorn ewes, coming up from the washing place. Each one has a twin, and none among them is bereaved.
3 Dine lippor ei purpursnor er, og so ljuv er din munn. Som eit granateple-brot er din tinning glytter fram attum slør.
Your lips are like a thread of scarlet; your mouth is lovely. Your cheeks are like pomegranate halves behind your veil.
4 Som Davids-tårnet din hals, for stridsfolk bygt; tusund skjoldar på det heng, alle skjoldar åt kjemporne.
Your neck is like the tower of David built in rows of stone, with a thousand shields hanging on it, all the shields of soldiers.
5 Eit killingpar barmen, tvillingar til ei gasella som beiter millom liljor.
Your two breasts are like two fawns, twins of a gazelle, grazing among the lilies.
6 Til dess dagen vert sval, og skuggarne flyr, til Myrra-berg skrid eg min veg og til røykjelse-haugen.
Until the dawn arrives and the shadows flee away, I will go to the mountain of myrrh and to the hill of frankincense.
7 Alt ved deg er fagert, min hugnad, du lytelaus er.»
You are beautiful in every way, my love and there is no blemish in you.
8 «Med meg frå Libanon, brur, med meg frå Libanon kom! Stig fram frå Amanas tind, frå Senir og Hermons topp, frå løveheimar og panterfjell.
Come with me from Lebanon, my bride. Come with me from Lebanon; come from the top of Amana, from the top of Senir and Hermon, from lions' dens, from mountain dens of leopards.
9 Du hev trylt meg, mi syster, mi brur, du trylt meg med eit einaste augnekast, med ei einaste lekk i din halsring.
You have stolen my heart, my sister, my bride; you have stolen my heart, with just one look at me, with just one jewel of your necklace.
10 Kor fager er din elskhug, mi syster, mi brur, kor tjuvleg din elskhug framum vin, kor dei angar dine salvar framum balsam all.
How beautiful is your love, my sister, my bride! How much better is your love than wine, and the fragrance of your perfume than any spice.
11 Av honning dryp dine lippor, mi brur, tunga di gøymer honning og mjølk, dine klæde hev ein dåm som frå Libanon sjølv.
Your lips, my bride, drip honey; honey and milk are under your tongue; the fragrance of your garments is like the fragrance of Lebanon.
12 Ein avstengd hage er mi syster, mi brur, ei avstengd olla, ei attsigla kjelda,
My sister, my bride is a garden locked up, a garden locked up, a spring that is sealed.
13 som ein granattre-park skyt du upp med gildaste frukt, med cyper og nardeblom,
Your branches are a grove of pomegranate trees with choice fruits, and of henna and nard plants,
14 med narde, safran, kalmus, kanel og dåmurt av alle slag, myrra og aloe og dei beste av alle slag kryddor,
Nard and saffron, calamus and cinnamon with all kinds of spices, myrrh and aloes with all the finest spices.
15 som ei hagekjelda, ein brunn med rennande vatn, med tilsig frå Libanon.»
You are a garden spring, a well of fresh water, streams flowing down from Lebanon.
16 «Vakna, nordanvind, kom, du sunnanvind, gjenom hagen min blås, so angen fær strøyma, og venen til hagen sin kjem og et si kostelege frukt!»
Awake, north wind; come, south wind; blow on my garden so that its spices may give off their fragrance. May my beloved come into his garden and eat some of its choice fruit.