Salomos Høisang 4
1 «Å, kor du er fager, min hugnad, kor du er fager! Dine augo er duvor, glytter fram attum slør. Ditt hår er ein geiteflokk likt, ned Gilead renn.
How beautiful you look, my darling, how beautiful! Your eyes are like doves behind your veil. Your hair flows down like a flock of goats descending Mount Gilead.
2 Dine tenner som nyklypte sauer, nett komne frå laug. Tvillingar alle dei hev, og utan lamb er ingen.
Your teeth are as white as a flock of sheep that are just shorn and washed. None of them are missing—they are all perfectly matched.
3 Dine lippor ei purpursnor er, og so ljuv er din munn. Som eit granateple-brot er din tinning glytter fram attum slør.
Your lips are as red as scarlet thread. Your mouth is gorgeous. Your cheeks are the blushing color of pomegranates behind your veil.
4 Som Davids-tårnet din hals, for stridsfolk bygt; tusund skjoldar på det heng, alle skjoldar åt kjemporne.
Your neck is as tall and shapely as David's tower, with your necklaces like the hanging shields of a thousand warriors.
5 Eit killingpar barmen, tvillingar til ei gasella som beiter millom liljor.
Your breasts are like two fawns, two gazelles feeding among the lilies.
6 Til dess dagen vert sval, og skuggarne flyr, til Myrra-berg skrid eg min veg og til røykjelse-haugen.
Before the morning breezes blow and the shadows disappear, I must hurry to those mountains of myrrh and frankincense.
7 Alt ved deg er fagert, min hugnad, du lytelaus er.»
You are incredibly beautiful, my darling—you are absolutely flawless!
8 «Med meg frå Libanon, brur, med meg frå Libanon kom! Stig fram frå Amanas tind, frå Senir og Hermons topp, frå løveheimar og panterfjell.
Come with me from Lebanon, my bride, come from Lebanon. Come down from the peak of Amana, from the peaks of Senir and Hermon, from the lions' dens, from the mountains where leopards live.
9 Du hev trylt meg, mi syster, mi brur, du trylt meg med eit einaste augnekast, med ei einaste lekk i din halsring.
You have stolen my heart, my sister, my bride. With just one look you stole my heart, with just one sparkle from a single one of your necklaces.
10 Kor fager er din elskhug, mi syster, mi brur, kor tjuvleg din elskhug framum vin, kor dei angar dine salvar framum balsam all.
How wonderful is your love, my sister, my bride! Your love is sweeter than wine. The way you smell from your perfumed oils is better than any spice.
11 Av honning dryp dine lippor, mi brur, tunga di gøymer honning og mjølk, dine klæde hev ein dåm som frå Libanon sjølv.
Nectar drips from your lips; milk and honey are under your tongue. The smell of your clothes is like the fragrance of Lebanon.
12 Ein avstengd hage er mi syster, mi brur, ei avstengd olla, ei attsigla kjelda,
My sister, my bride, is a locked garden, a spring of water that is closed, a fountain that is sealed.
13 som ein granattre-park skyt du upp med gildaste frukt, med cyper og nardeblom,
Your channel is a paradise of pomegranates, full of the best fruits, with henna and nard,
14 med narde, safran, kalmus, kanel og dåmurt av alle slag, myrra og aloe og dei beste av alle slag kryddor,
nard and saffron, calamus and cinnamon, with all kinds of trees producing frankincense, myrrh, aloes, and the finest spices.
15 som ei hagekjelda, ein brunn med rennande vatn, med tilsig frå Libanon.»
You are a garden fountain, a well of living water, a flowing stream from Lebanon.
16 «Vakna, nordanvind, kom, du sunnanvind, gjenom hagen min blås, so angen fær strøyma, og venen til hagen sin kjem og et si kostelege frukt!»
Wake up, north wind! Come, south wind! Blow on my garden so its scent may be carried on the breeze. Let my love come to his garden and eat its best fruits.
