< Salomos Høisang 2 >
1 «Ein engblom frå Saron er eg, ei lilja frå dalom.»
I'm just a flower from the plain of Sharon, a lily found in the valleys.
2 «Ja, som ei lilja i klunger-holt millom møyar min hugnad er.»
Just as a lily stands out among the brambles, so you, my darling, stand out among other women.
3 «Liksom ein apall, i skogen stend er venen min millom sveinar. Eg sitje so ljuvt i skuggen hans, og søt er frukti i munn.
My love is like an apple tree among the forest trees, compared to other young men. I love to sit down in his shade and his fruit tastes sweet to me.
4 Inn i vinhuset hev han meg ført, og hans merke yver meg det er kjærleik.
He took me to drink of his wine, wanting to show his love for me.
5 Å, styrk meg med druvekakor, med eple meg kveik! For eg er sjuk av kjærleik.
Feed me raisins to give me energy, give me apples to revive me, for love has made me weak!
6 Hans vinstre hand er under mitt hovud, med den høgre femner han meg.
He supports my head with his left hand, and holds me close with his right.
7 Eg hjarteleg bed dykk, Jerusalems døtter, ved gasellor og hindar i skog, at ikkje de vekkje eller eggje kjærleik, fyrr sjølv han so vil!»
Women of Jerusalem, swear to me by the gazelles or the wild deer that you won't disturb our love until the right time.
8 «Høyr! Min ven! Sjå der, han kjem! Yver fjelli, sjå, han sprett, yver haugarne han renn.
Listen! I hear the voice of my love! Look! Here he comes, leaping on the mountains, skipping over the hills—
9 Min ven ei gasella er lik eller som ungan hjort. Sjå der! No han stend attum vår vegg. Gjenom glyttom ser han inn.
my love is like a gazelle or a young deer! Look, he's there, standing behind our wall, looking through the window, peering through the screen.
10 Han tek til min ven å tala til meg: «Du, min hugnad, statt upp, du, mi fagre, kom ut!
My love calls out to me, “Get up, my darling, my beautiful girl, and come away with me! Just look!
11 For sjå, no er vinteren slutt, regnet hev kvorve burt.
Winter has finished; the rains are over and gone.
12 Du ser blomarne sprett utpå voll. D’er det bilet dei vintrei skjer, og turtelduva ho syng i vårt land.
Flowers are blooming everywhere; the time when birds sing has come; the call of the turtledove is heard in the countryside.
13 Fiketreet skyt frukt, vintrei stend alt i blom med angande dåm, du, min hugnad, statt upp, du, mi fagre, kom!
Fig trees start producing ripe fruit, while grape vines blossom, giving off their fragrance. Get up, my darling, my beautiful girl, and come away with me!”
14 Du, mi duva, i bergeskard, som i fjellveggen sit, lat ditt andlit meg sjå, lat meg høyra ditt mål, for ditt mål er so ljuvt, og ditt andlit so vænt.»
My dove is out of sight in the crevices of the rock, in the hiding places of the cliff. Please let me see you! Let me hear you! For you speak so sweetly, and you look so beautiful!
15 «Fare av og revarne slå, dei revarne små, som i hagom mun gå, for hagarne no, dei tek til å gro.»
Catch the foxes for us, all the little foxes that come and destroy the vineyards, our vineyards that are in bloom!
16 Min ven er min, og eg er hans, han som gjæter millom liljor.»
My love is mine, and I am his! He feeds among the lilies,
17 «Skrid du, min ven, til dagen vert sval, og skuggarne flyr, ei gasella lik eller ungan hjort uppi skardefjellom.»
until the morning breezes blow and the shadows disappear. Come back to me, my love, and be like a gazelle or a young deer on the split mountains.