Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Osculetur me osculo oris sui. Quia meliora sunt ubera tua vino, fragrantia unguentis optimis.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
Oleum effusum nomen tuum: ideo adolescentulæ dilexerunt te. Trahe me.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Post te curremus in odorem unguentorum tuorum. Introduxit me rex in cellaria sua. Exultabimus et lætabimur in te, memores uberum tuorum super vinum. Recti diligunt te.
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
Nigra sum, sed formosa, filiæ Ierusalem, sicut tabernacula Cedar, sicut pelles Salomonis.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Nolite me considerare quod fusca sim, quia decoloravit me sol. Filii matris meæ pugnaverunt contra me, posuerunt me custodem in vineis: vineam meam non custodivi.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Indica mihi, quem diligit anima mea, ubi pascas, ubi cubes in meridie, ne vagari incipiam post greges sodalium tuorum.
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
Si ignoras te o pulcherrima inter mulieres, egredere, et abi post vestigia gregum, et pasce hœdos tuos iuxta tabernacula pastorum.
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
Equitatui meo in curribus Pharaonis assimilavi te amica mea.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Pulchræ sunt genæ tuæ sicut turturis: collum tuum sicut monilia.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
Murenulas aureas faciemus tibi, vermiculatas argento.
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
Dum esset rex in accubitu suo, nardus mea dedit odorem suum.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
Fasciculus myrrhæ dilectus meus mihi, inter ubera mea commorabitur.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
Botrus Cypri dilectus meus mihi, in vineis Engaddi.
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Ecce tu pulchra es amica mea, ecce tu pulchra es, oculi tui columbarum.
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Ecce tu pulcher es dilecte mi, et decorus. Lectulus noster floridus.
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
Tigna domorum nostrarum cedrina, laquearia nostra cypressina.
