Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
The Song of Songs, that [is] Solomon's.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Let him kiss me with kisses of his mouth, For better [are] thy loves than wine.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
For fragrance [are] thy perfumes good. Perfume emptied out — thy name, Therefore have virgins loved thee!
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Draw me: after thee we run, The king hath brought me into his inner chambers, We do joy and rejoice in thee, We mention thy loves more than wine, Uprightly they have loved thee!
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
Dark [am] I, and comely, daughters of Jerusalem, As tents of Kedar, as curtains of Solomon.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Fear me not, because I [am] very dark, Because the sun hath scorched me, The sons of my mother were angry with me, They made me keeper of the vineyards, My vineyard — my own — I have not kept.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Declare to me, thou whom my soul hath loved, Where thou delightest, Where thou liest down at noon, For why am I as one veiled, By the ranks of thy companions?
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
If thou knowest not, O fair among women, Get thee forth by the traces of the flock, And feed thy kids by the shepherds' dwellings!
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
To my joyous one in chariots of Pharaoh, I have compared thee, my friend,
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Comely have been thy cheeks with garlands, Thy neck with chains.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
Garlands of gold we do make for thee, With studs of silver!
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
While the king [is] in his circle, My spikenard hath given its fragrance.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
A bundle of myrrh [is] my beloved to me, Between my breasts it lodgeth.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
A cluster of cypress [is] my beloved to me, In the vineyards of En-Gedi!
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Lo, thou [art] fair, my friend, Lo, thou [art] fair, thine eyes [are] doves!
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Lo, thou [art] fair, my love, yea, pleasant, Yea, our couch [is] green,
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
The beams of our houses [are] cedars, Our rafters [are] firs, I [am] a rose of Sharon, a lily of the valleys!
