Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
The song of songs, which is Solomon's.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Oh that he might kiss me with the kisses of his mouth; for thy caresses are more pleasant than wine.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
To the smell are thy fragrant oils pleasant, [like] precious oil poured forth is thy name [famous afar]: therefore do maidens love thee.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Oh draw me, after thee will we run: the king hath brought me into his chambers; we will be glad and rejoice in thee; we will recall thy caresses, more [pleasant] than wine; without deceit [all] love thee.—
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
Black am I, yet comely, O daughters of Jerusalem, like the tents of Kedar, like the curtains of Solomon.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Look not so at me, because I am somewhat black, because the sun hath looked fiercely at me: my mother's children were angry with me; they appointed me to be keeper of the vineyards; but my vineyard, which is my own, have I not kept.—
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest? where lettest thou thy flock rest at noon? for why should I appear like a veiled mourner by the flocks of thy companions?—
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
If thou knowest this not, O thou fairest of women, go but forth in the footsteps of the flock, and feed thy kids around the shepherds' dwellings.—
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
Unto the horse in Pharaoh's chariot do I compare thee, my beloved.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Comely are thy cheeks between strings [of pearls], thy neck with rows [of jewels].
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
Chains of gold will we make for thee with studs of silver.—
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
While the king sitteth at his table, my spikenard sendeth forth its [pleasant] smell.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
A bundle of myrrh is my friend unto me, that resteth on my bosom.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
A copher-cluster is my friend unto me in the vineyards of 'En-gedi.—
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Lo, thou art beautiful, my beloved: lo, thou art beautiful: thy eyes are those of a dove.—
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Lo, thou art beautiful, my friend, also pleasant: also our couch is [made in the] green [wood].
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
The beams of our houses are cedars and our wainscoting of cypress-trees.
