Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
The song of songs, which is Solomon’s.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth: for thy love is better than wine.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
Because of the savour of thy good ointments thy name is as ointment poured forth, therefore do the virgins love thee.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Draw me, we will run after thee: the king hath brought me into his chambers: we will be glad and rejoice in thee, we will remember thy love more than wine: the upright love thee.
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
I am black, but comely, O ye daughters of Jerusalem, as the tents of Kedar, as the curtains of Solomon.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Look not upon me, because I am black, because the sun hath looked upon me: my mother’s children were angry with me; they made me the keeper of the vineyards; but mine own vineyard have I not kept.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Tell me, O thou whom my soul loveth, where thou feedest, where thou makest thy flock to rest at noon: for why should I be as one that turneth aside by the flocks of thy companions?
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
If thou know not, O thou fairest among women, go thy way forth by the footsteps of the flock, and feed thy kids beside the shepherds’ tents.
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
I have compared thee, O my love, to a company of horses in Pharaoh’s chariots.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Thy cheeks are comely with rows of jewels, thy neck with chains of gold.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
We will make thee borders of gold with studs of silver.
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
While the king sitteth at his table, my spikenard sendeth forth the smell thereof.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
A bundle of myrrh is my wellbeloved unto me; he shall lie all night betwixt my breasts.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
My beloved is unto me as a cluster of camphire in the vineyards of En–gedi.
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Behold, thou art fair, my love; behold, thou art fair; thou hast doves’ eyes.
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant: also our bed is green.
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
The beams of our house are cedar, and our rafters of fir.
