Salomos Høisang 1
1 Høgsongen av Salomo.
The song of songs, which is Solomon's.
2 «Han meg kysse med kyssar av sin munn. For din elsk han er betre enn vin.
Let him kiss me with the kisses of his mouth; For thy love is better than wine.
3 Dine salvar angar so ljuvt, ein utrend salve er ditt namn. Difor held møyar dei elskar deg.»
Thine ointments savour sweetly; Thy name is an ointment poured forth: Therefore do the virgins love thee.
4 «Drag meg etter deg. Og me spring. Kongen hev ført meg til sitt hus.» «Me vil fagnast og frygdast i deg. Me vil lova din kjærleik meir enn vin.» Med rette elskar dei deg.
Draw me, we will run after thee! — The king hath brought me into his chambers — We will be glad and rejoice in thee, We will remember thy love more than wine. They love thee uprightly.
5 «Eg er brun, men like vel væn, de Jerusalems døtter, som Kedars tjeld, som Salomos dørtjeld.
I am black, but comely, daughters of Jerusalem, As the tents of Kedar, As the curtains of Solomon.
6 Sjå ikkje på at eg er so brun, at soli hev brent meg so. Mor sine søner harmast på meg, og meg sette til vingardsvakt. Eg hev ikkje vakta eigen gard.
Look not upon me, because I am black; Because the sun hath looked upon me. My mother's children were angry with me: They made me keeper of the vineyards; Mine own vineyard have I not kept.
7 Seg, du som leikar i min hug, kvar gjæter du no? Kvar held du middagskvild? Må eg sleppa på villa å ganga i hjordi til felagarn’ dine.»
Tell me, thou whom my soul loveth, Where thou feedest [thy flock], Where thou makest it to rest at noon; For why should I be as one veiled Beside the flocks of thy companions?
8 «Um du ikkje det veit, du fagraste dros, du fylgje i drifti sitt spor og gjæt dine killingar fram der som hyrdingarn’ buderne hev.»
If thou know not, thou fairest among women, Go thy way forth by the footsteps of the flock, And feed thy kids beside the shepherds' booths.
9 «Med folarn’ for Faraos vogn deg, min hugnad, eg liknar.
I compare thee, my love, To a steed in Pharaoh's chariots.
10 Di lekkjeprydde kinn er so væn, og din hals med perlor.
Thy cheeks are comely with bead-rows, Thy neck with ornamental chains.
11 Lekkjor av gull skal du få med sylv-prikkar på.»
We will make thee bead-rows of gold With studs of silver.
12 «Når kongen i laget sit sat, min narde han anga då.
While the king is at his table, My spikenard sendeth forth its fragrance.
13 Ein myrra-pung er min ven, som eg ber ved min barm.
A bundle of myrrh is my beloved unto me; He shall pass the night between my breasts.
14 Ein cyper blom-dusk er min ven meg i En-Gedis hagar.»
My beloved is unto me a cluster of henna-flowers In the vineyards of Engedi.
15 «Å, kor du er fager, mi møy, kor du er fager! Dine augo er duvor.»
Behold, thou art fair, my love; Behold, thou art fair: thine eyes are doves.
16 «Å, kor du er fager, min ven, kor du er ljuv. Og vårt lægje er grønt.
Behold, thou art fair, my beloved, yea, pleasant; Also our bed is green.
17 Cedrar er bjelkarn’ i vårt hus, cypressar er himling.»
The beams of our houses are cedars, Our rafters are cypresses.
