Ruts 4

1 Og Boaz hadde gjenge upp på tinget og sett seg der. Då høvde det so at den løysingsmannen som Boaz hadde tala um, gjekk framum der. Han tala åt honom og sagde: «Kom hit og set deg her!» Og han kom og sette seg.

Now Boaz went up to the gate and sat down there. Soon, the near kinsman of whom Boaz had spoken came by. Boaz said to him, “My friend, come over and sit down here.” The man came over and sat down.

2 So tok han burtåt seg ti av styresmennerne i byen og sagde: «Set dykk her!» Og dei sette seg.

Then Boaz took ten men of the elders of the city and said, “Sit down here.” So they sat down.

3 Då sagde han til løysingsmannen: «Det åkerstykket som høyrde Elimelek, bror vår, til, vil No’omi selja, ho som hev kome att frå Moablandet.

Boaz said to the near kinsman, “Naomi, who has returned from the country of Moab, is selling the parcel of land that was our brother Elimelek's.

4 Difor tenkte eg at eg skulde fortelja deg det og segja: Kjøp det du når dei er til stades dei som sit her, og styresmennerne for folket mitt! Vil du taka det etter løysingsretten, so gjer det; vil du ikkje løysa det, då seg meg det, so eg fær vita det; for ingen annan eig løysingsretten enn du, og næst etter deg er det eg sjølv.» Han sagde: «Eg vil løysa det.»

I thought to inform you and say to you, 'Buy it in the presence of those who are sitting here, and in the presence of the elders of my people.' If you wish to redeem it, redeem it. But if you do not wish to redeem it, then tell me, so that I may know, for there is no one to redeem it besides you, and I am after you.” Then the other man said, “I will redeem it.”

5 Då sagde Boaz: «Når du kjøper åkeren av No’omi, so kjøper du honom og av moabitkvinna Rut, kona åt den avlidne, og du skyldar å reisa upp att namnet åt den avlidne, og festa det til arvluten hans.»

Then Boaz said, “On the day that you buy the field from the hand of Naomi, you must also take Ruth the Moabite woman, the widow of a dead man, in order to raise up the name of the dead on his inheritance.”

6 Løysingsmannen svara: «Då kann eg ikkje nytta løysingsretten min, for so spiller eg min eigen arvlut. Løys du åt deg det eg skulde ha løyst, for eg kann ikkje gjera det.»

Then the near kinsman said, “I cannot redeem it for myself without damaging my own inheritance. You take my right of redemption for yourself, for I cannot redeem it.”

7 Det var gamall sed i Israel når ein mann skulde stadfesta ei løysing eller eit avtala byte, då drog han av seg skoen og gav honom til den andre, og dette gjaldt som ein vitnesburd i Israel.

Now this was the custom in former times in Israel concerning the redemption and exchange of goods. To confirm all things, a man took off his shoe and gave it to his neighbor; this was the manner of making legal agreements in Israel.

8 Då sagde løysingsmannen til Boaz: «Kjøp det du!» og so drog han av seg skoen.

So the near kinsman said to Boaz, “Buy it for yourself,” and he took off his sandal.

9 Boaz sagde no til styresmennerne og til alt folket: «De er i dag vitne på at eg hev kjøpt av No’omi alt det som hev høyrt Elimelek til, og alt som hev høyrt Kiljon og Mahlon til.

Then Boaz said to the elders and to all the people, “You are witnesses today that I have bought all that was Elimelek's and all that was Kilion's and Mahlon's from the hand of Naomi.

10 Like eins hev eg kjøpt moabitkvinna Rut, kona hans Mahlon, til kona åt meg, so eg kann reisa namnet åt den avlidne og festa det til arvluten hans, so namnet hans ikkje kjem burt millom brørne hans eller frå porten på heimstaden hans. De er vitne på dette i dag.»

Also Ruth the Moabite woman, the wife of Mahlon, I have acquired to be my wife, in order that I might raise up the name of the dead man on his inheritance, so that his name will not be cut off from among his brothers and from the gate of his place. Today you are witnesses!”

11 Og alt folket som var på tinget og styresmennerne sagde: «Ja, det er me. Herren gjeve at den kvinna som no gjeng inn i huset ditt, må verta som Rakel og Lea, dei tvo som hev bygt upp Israels hus! Og gjev du må koma til velmagt i Efrata og verta namngjeten i Betlehem!

All the people who were in the gate and the elders said, “We are witnesses. May Yahweh make the woman who has come into your house like Rachel and Leah, the two who built up the house of Israel; and may you prosper in Ephrathah and be renowned in Bethlehem.

12 Og gjev at dei etterkomarar som Herren vil gjeva deg med denne unge kvinna, må verta ei ætt som ætti hans Peres, han som Tamar fødde åt Juda!»

May your house be like the house of Perez, whom Tamar bore to Judah, through the offspring that Yahweh will give you with this young woman.”

13 So tok då Boaz Rut til seg, og ho vart kona hans; han gjekk inn til henne, og Herren gav henne livsfrukt, og ho fødde ein son.

So Boaz took Ruth, and she became his wife. He slept with her, and Yahweh allowed her to become pregnant, and she bore a son.

14 Då sagde kvinnorne til No’omi: «Lova vere Herren som hev gjort at du idag ikkje vantar løysingsmann! Han skal verta namngjeten i Israel.

The women said to Naomi, “May Yahweh be blessed, who has not left you today without a near kinsman, this baby. May his name be famous in Israel.

15 Han skal verta ein trøystar åt deg og din alderdoms hjelp; for sonekona di, ho som held av deg, hev født honom; ho som er meir for deg enn sju søner.»

May he be for you a restorer of life and a nourisher of your old age, for your daughter-in-law, who loves you, who is better to you than seven sons, has borne him.”

16 Og No’omi tok barnet og lagde det i fanget sitt og vart fostermor åt det.

Naomi took the child, laid him in her bosom, and took care of him.

17 Og grannekvinnorne gav honom namn og sagde: «No’omi hev fenge ein son, » og dei gav honom namnet Obed; Han vart far åt Isai, far åt David.

The women of the neighborhood gave him a name, saying, “A son has been born to Naomi.” They named him Obed. He became the father of Jesse, who became the father of David.

18 Her er ættartalet hans Peres: Peres var far åt Hesron.

Now these were the descendants of Perez: Perez became the father of Hezron,

19 Hesron var far åt Ram, og Ram var far åt Amminadab.

Hezron became the father of Ram, Ram became the father of Amminadab,

20 Amminadab var far åt Nahson, og Nahson far åt Salma.

Amminadab became the father of Nahshon, Nahshon became the father of Salmon,

21 Salmon var far åt Boaz, og Boaz far åt Obed.

Salmon became the father of Boaz, Boaz became the father of Obed,

22 Obed var far åt Isai, og Isai far åt David.

Obed became the father of Jesse, and Jesse became the father of David.