Romerne 1
1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,
Rosulluⱪⱪa tallap qaⱪirilƣan, Hudaning hux hǝwirini jakarlaxⱪa ayrip tǝyinlǝngǝn, Mǝsiⱨ Əysaning ⱪuli bolƣan mǝnki Pawlustin salam!
2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,
Huda bu hux hǝwǝrning kelixini heli burunla pǝyƣǝmbǝrliri arⱪiliⱪ muⱪǝddǝs yazmilarda wǝdǝ ⱪilƣanidi.
3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,
Bu hux hǝwǝr Ɵz Oƣli, yǝni Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨ toƣrisididur; jismaniy jǝⱨǝttin U Dawutning nǝslidin tuƣulƣan; birdinbir pak-muⱪǝddǝs Roⱨ tǝripidin ɵlümdin tirildürülüx arⱪiliⱪ «küq-ⱪudrǝt Igisi Hudaning Oƣli» dǝp kɵrsitilip bekitilgǝn;
4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,
5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld
U arⱪiliⱪ, xundaⱪla Uning nami üqün barliⱪ ǝllǝr arisida Hudaƣa etiⱪadtin bolƣan itaǝtmǝnlik wujudⱪa kǝltürülüxkǝ biz meⱨir-xǝpⱪǝtkǝ wǝ rosulluⱪⱪa muyǝssǝr bolduⱪ;
6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -
Silǝr ular arisida, Əysa Mǝsiⱨ tǝripidin qaⱪirilƣansilǝr.
7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
Xunga, Huda sɵygǝn wǝ U «muⱪǝddǝs bǝndilirim» dǝp qaⱪirƣan Rim xǝⱨiridiki ⱨǝmminglarƣa, Atimiz Hudadin wǝ Rǝbbimiz Əysa Mǝsiⱨtin meⱨir-xǝpⱪǝt wǝ aman-hatirjǝmlik bolƣay!
8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.
Aldi bilǝn mǝn Əysa Mǝsiⱨ arⱪiliⱪ ⱨǝmminglar üqün Hudayimƣa tǝxǝkkür eytimǝn; qünki silǝrning etiⱪadinglar pütkül alǝmgǝ pur kǝtti.
9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.
Ɵz Oƣli toƣrisidiki hux hǝwǝrdǝ qin roⱨ-ⱪǝlbim bilǝn mǝn hizmitini ⱪiliwatⱪan Huda Ɵzi mening dualirimda silǝrni xunqǝ üzlüksiz ǝslǝp turƣanliⱪimƣa guwaⱨtur.
10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.
Mǝn dualirimda, mumkin ⱪǝdǝr Hudaning iradisi bilǝn silǝrning yeninglarƣa berixⱪa ahir muyǝssǝr boluxⱪa ⱨǝmixǝ ɵtünimǝn.
11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,
Qünki mǝn silǝrni birǝr roⱨiy iltipatⱪa igǝ ⱪilix arⱪiliⱪ mustǝⱨkǝmlǝx üqün silǝr bilǝn kɵrüxüxkǝ intayin tǝⱪǝzzamǝn;
12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.
yǝni, mǝn aranglarda bolsam, bir-birimizning etiⱪadidin ɵzara tǝsǝlli wǝ ilⱨam alalaymiz demǝkqimǝn.
13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.
Ⱪerindaxlar, mǝn silǝrning xuni bilixinglarni halaymǝnki, baxⱪa yǝrdiki ǝlliklǝrning arisida hizmitim mewǝ bǝrgǝndǝk, silǝrning aranglardimu hizmitimning mewǝ berixi üqün yeninglarƣa berixni kɵp ⱪetim niyǝt ⱪildim, lekin bügüngiqǝ tosalƣuƣa uqrap keliwatimǝn.
14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.
Mǝn ⱨǝrⱪandaⱪ adǝmlǝrgǝ, mǝyli Yunanliⱪlar wǝ yat taipilǝrgǝ, danixmǝn wǝ nadanlarƣa bolsun, ⱨǝmmisigǝ ⱪǝrzdarmǝn.
15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.
Xuning üqün imkaniyǝt manga yar bǝrsila mǝn Rimdiki silǝrgimu hux hǝrwǝrni yǝtküzüp bayan ⱪilixⱪa ⱪizƣinmǝn.
16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.
Qünki mǝn Mǝsiⱨ toƣrisidiki bu hux hǝwǝrdin ⱨǝrgiz hijil bolmaymǝn! Qünki u uningƣa ixǝngüqilirining ⱨǝmmisini, aldi bilǝn Yǝⱨudiylarni, andin keyin Greklǝrni nijatⱪa erixtüridiƣan Hudaning küq-ⱪudritidur!
17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»
Qünki [hux hǝwǝrdǝ] etiⱪadⱪa asaslanƣan, Hudaning birhil ⱨǝⱪⱪaniyliⱪi etiⱪad ⱪilƣuqilarƣa wǝⱨiy ⱪilinƣandur. [Muⱪǝddǝs yazmilarda] yezilƣinidǝk: — «Ⱨǝⱪⱪaniy adǝm ixǝnq-etiⱪadi bilǝn ⱨayat bolidu».
18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.
Qünki ⱨǝⱪⱪaniyǝtsizlik bilǝn ⱨǝⱪiⱪǝtni basidiƣan insanlarning barliⱪ iplasliⱪiƣa wǝ ⱨǝⱪⱪaniyǝtsizlikigǝ nisbǝtǝn Hudaning ⱪaratⱪan ƣǝzipi ǝrxtin oquⱪ wǝⱨiy ⱪilinmaⱪta.
19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.
Qünki insanlar Huda toƣrisida bilǝlǝydiƣan ixlar ularning kɵz aldida turidu; qünki Huda ⱨǝmmini ularƣa oquⱪ kɵrsitip bǝrgǝn
20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)
(qünki dunya apiridǝ bolƣandin beri Hudaning kɵzgǝ kɵrünmǝs ɵzgiqilikliri, yǝni mǝnggülük ⱪudriti wǝ birdinbir Huda ikǝnliki Ɵzi yaratⱪan mǝwjudatlar arⱪiliⱪ oquⱪ kɵrülmǝktǝ, xundaⱪla buni qüxinip yǝtkili bolidu. Xu sǝwǝbtin insanlar ⱨeq baⱨanǝ kɵrsitǝlmǝydu) (aïdios g126)
21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.
— qünki insanlar Hudani bilsimu, uni Huda dǝp uluƣlimidi, Uningƣa tǝxǝkkür eytmidi; ǝksiqǝ, ularning oy-pikirliri bimǝnǝ bolup, nadan ⱪǝlbi ⱪarangƣulixip kǝtti.
22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,
Ɵzlirini danixmǝn ⱪilip kɵrsǝtsimu, lekin ǝⱪilsiz bolup qiⱪti;
23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.
qirimas Hudaning uluƣluⱪining orniƣa qirip ɵlidiƣan adǝmzatⱪa, uqar-ⱪanatlarƣa, tɵt ayaƣliⱪ ⱨaywanlarƣa wǝ yǝr beƣirliƣuqilarƣa ohxaydiƣan butlarni almaxturup ⱪoyƣanidi.
24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,
Xunga Huda ularni ⱪǝlbidiki xǝⱨwaniy ⱨǝwǝsliri bilǝn iplasliⱪ ⱪilixⱪa, xundaⱪla bir-birining tǝnlirini nomusⱪa ⱪalduruxⱪa ⱪoyup bǝrdi.
25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
Ular Huda toƣrisidiki ⱨǝⱪiⱪǝtni yalƣanƣa aylandurdi, Yaratⱪuqining orniƣa yaritilƣan nǝrsilǝrgǝ qoⱪunup, tawap-taǝt ⱪilƣanidi. Ⱨalbuki, Yaratⱪuqiƣa tǝxǝkkür-mǝdⱨiyǝ mǝnggügǝ oⱪulmaⱪta! Amin! (aiōn g165)
26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,
Mana xuning üqün, Huda ularni pǝskǝx xǝⱨwaniy ⱨǝwǝslǝrgǝ ⱪoyup bǝrdi. Ⱨǝtta ayallarmu tǝbiiy jinsiy munasiwǝtni ƣǝyriy munasiwǝtkǝ aylandurdi;
27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.
xuningdǝk, ǝrlǝrmu ayallar bilǝn bolidiƣan tǝbiiy jinsiy munasiwǝtlǝrni taxlap, baxⱪa ǝrlǝrgǝ xǝⱨwaniy ⱨǝwǝslǝr bilǝn kɵyüp pixidiƣan boldi. Ərlǝr ǝrlǝr bilǝn xǝrmǝndilikkǝ kirixti wǝ nǝtijidǝ ularning muhalip ⱪilmixliri ɵz bexiƣa qiⱪti.
28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:
Ular Hudani bilixtin waz keqixni layiⱪ kɵrgǝnliki talliƣanliⱪi üqün, Huda ularni buzuⱪ niyǝtlǝrgǝ wǝ nalayiⱪ ixlarni ⱪilixⱪa ⱪoyup bǝrdi.
29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,
Ular ⱨǝrhil ⱨǝⱪⱪaniyǝtsizlik, rǝzillik, nǝpsaniyǝtqilik, ɵqmǝnlikkǝ qɵmüp, ⱨǝsǝthorluⱪ, ⱪatilliⱪ, jedǝlhorluⱪ, mǝkkarliⱪ wǝ ⱨǝrhil bǝtniyǝtlǝr bilǝn toldi. Ular iƣwagǝr,
30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,
tɵⱨmǝthor, Hudaƣa nǝprǝtlinidiƣan, kibirlik, mahtanqaⱪ, qongqi, ⱨǝrhil rǝzilliklǝrni oylap qiⱪiridiƣan, ata-anisining sɵzini anglimaydiƣan,
31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;
yorutulmiƣan, wǝdisidǝ turmaydiƣan, kɵyümsiz wǝ rǝⱨimsiz insanlardur.
32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.
Ular Hudaning xularƣa bolƣan adil ⱨɵkümini, yǝni xundaⱪ ixlarni ⱪilƣuqilarning ɵlümgǝ layiⱪ ikǝnlikini eniⱪ bilsimu, bu ixlarni ɵzliri ⱪilipla ⱪalmay, bǝlki xundaⱪ ⱪilidiƣan baxⱪilardin sɵyünüp ularni alⱪixlaydu.
