Romerne 1
1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,
Paul, a servant of Yeshua the Messiah, called to be an emissary, set apart for the Good News of God,
2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,
which he promised before through his prophets in the holy Scriptures,
3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,
concerning his Son, who was born of the offspring of David according to the flesh,
4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,
who was declared to be the Son of God with power according to the Spirit of holiness, by the resurrection from the dead, Yeshua the Messiah our Lord,
5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld
through whom we received grace and the office of emissary for obedience of faith amongst all the nations for his name’s sake;
6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -
amongst whom you are also called to belong to Yeshua the Messiah;
7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
to all who are in Rome, beloved of God, called to be holy ones: Grace to you and peace from God our Father and the Lord Yeshua the Messiah.
8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.
First, I thank my God through Yeshua the Messiah for all of you, that your faith is proclaimed throughout the whole world.
9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.
For God is my witness, whom I serve in my spirit in the Good News of his Son, how unceasingly I make mention of you always in my prayers,
10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.
requesting, if by any means now at last I may be prospered by the will of God to come to you.
11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,
For I long to see you, that I may impart to you some spiritual gift, to the end that you may be established;
12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.
that is, that I with you may be encouraged in you, each of us by the other’s faith, both yours and mine.
13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.
Now I don’t desire to have you unaware, brothers, that I often planned to come to you (and was hindered so far), that I might have some fruit amongst you also, even as amongst the rest of the Gentiles.
14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.
I am debtor both to Greeks and to foreigners, both to the wise and to the foolish.
15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.
So as much as is in me, I am eager to proclaim the Good News to you also who are in Rome.
16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.
For I am not ashamed of the Good News of Messiah, because it is the power of God for salvation for everyone who believes, for the Jew first, and also for the Greek.
17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»
For in it is revealed God’s righteousness from faith to faith. As it is written, “But the righteous shall live by faith.”
18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.
For the wrath of God is revealed from heaven against all ungodliness and unrighteousness of men who suppress the truth in unrighteousness,
19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.
because that which is known of God is revealed in them, for God revealed it to them.
20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)
For the invisible things of him since the creation of the world are clearly seen, being perceived through the things that are made, even his everlasting power and divinity, that they may be without excuse. (aïdios g126)
21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.
Because knowing God, they didn’t glorify him as God, and didn’t give thanks, but became vain in their reasoning, and their senseless heart was darkened.
22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,
Professing themselves to be wise, they became fools,
23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.
and traded the glory of the incorruptible God for the likeness of an image of corruptible man, and of birds, four-footed animals, and creeping things.
24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,
Therefore God also gave them up in the lusts of their hearts to uncleanness, that their bodies should be dishonoured amongst themselves;
25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
who exchanged the truth of God for a lie, and worshipped and served the creature rather than the Creator, who is blessed forever. Amen. (aiōn g165)
26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,
For this reason, God gave them up to vile passions. For their women changed the natural function into that which is against nature.
27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.
Likewise also the men, leaving the natural function of the woman, burnt in their lust towards one another, men doing what is inappropriate with men, and receiving in themselves the due penalty of their error.
28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:
Even as they refused to have God in their knowledge, God gave them up to a reprobate mind, to do those things which are not fitting;
29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,
being filled with all unrighteousness, sexual immorality, wickedness, covetousness, malice; full of envy, murder, strife, deceit, evil habits, secret slanderers,
30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,
backbiters, hateful to God, insolent, arrogant, boastful, inventors of evil things, disobedient to parents,
31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;
without understanding, covenant breakers, without natural affection, unforgiving, unmerciful;
32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.
who, knowing the ordinance of God, that those who practise such things are worthy of death, not only do the same, but also approve of those who practise them.
