< Romerne 9 >

1 Eg segjer sanning i Kristus, eg lyg ikkje, samvitet mitt vitnar med meg i den Heilage Ande,
Je parle en vérité, devant Christ, je ne mens point (ma conscience éclairée par l'Esprit saint me l'atteste)
2 at eg hev ei stor sorg og en stendig verk i hjarta mitt.
en disant que j'éprouve une grande tristesse, une continuelle peine de coeur
3 For eg skulde ynskja at eg sjølv var bannstøytt burt frå Kristus for brørne mine, samættingarne mine etter kjøtet,
et que je voudrais être anathème et séparé du Christ pour mes frères, pour ceux de ma race et de mon sang,
4 dei som er israelitar, som hev barnekåret og herlegdomen og pakterne og lovgjevingi og gudstenesta og lovnaderne,
je parle des Israélites qui ont eu le privilège de l'adoption, de la gloire promise, des alliances, de la législature, du vrai culte, des promesses,
5 dei som federne høyrer til og som Kristus er ætta frå etter kjøtet, han som er Gud yver alle ting, velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
qui ont eu les patriarches et dont est sorti, selon la chair, le Christ qui est au-dessus de tous! (Dieu en soit éternellement béni! Amen.) (aiōn g165)
6 Men det er ikkje so at Guds ord hev vorte til inkjes; for ikkje alle dei som er ætta frå Israel, er Israel;
Je ne veux cependant pas dire que Dieu ait manqué à ses promesses. Pour être issu d'Israël, on n'est pas toujours vrai Israélite;
7 og ikkje heller er alle Abrahams born for di um dei er hans ætt; men: «Etter Isak som skal ætta di heita, »
pour être de la race d'Abraham, on n'est pas toujours de ses vrais enfants, mais: «C'est d'après Isaac que ta race sera nommée.»
8 det vil segja: ikkje borni etter kjøtet er Guds born, men borni etter lovnaden vert rekna til ætti.
Cela signifie que les enfants par le sang ne sont pas nécessairement les enfants de Dieu, mais que ce sont les enfants par la promesse qui comptent comme la vraie race;
9 For dette er eit lovnadsord: «Ved dette bilet kjem eg att, og då skal Sara hava ein son.»
car c'est d'une promesse qu'il est question dans ce passage: «Vers ce temps-là je viendrai et Sarra aura un fils»;
10 Og ikkje berre det, men so var det og med Rebekka, ho som var med born ved ein, det er Isak, far vår.
et ce n'est pas tout, il y a aussi Rébecca qui fut enceinte des oeuvres d'un seul homme, Isaac, notre père;
11 For då dei endå var ufødde, og ikkje endå hadde gjort korkje godt eller vondt - for at Guds rådgjerd etter hans utveljing skulde standa ved lag, ikkje ved gjerningar, men ved honom som kallar -
eh bien, avant que ses jumeaux fussent nés, avant il, qu'ils eussent fait ni bien, ni mal, — pour que fut bien établi le décret de Dieu basé sur un choix qui ne dépend pas des oeuvres, mais uniquement de Celui qui appelle,
12 då vart det sagt til henne: «Den eldste skal tena den yngste, »
— Rébecca apprit que «l'aîné servirait le plus jeune»,
13 som skrive stend: «Jakob elska eg, men Esau hata eg.»
car il est écrit: «J'ai aimé Jacob Et j'ai haï Ésaü.»
14 Kva skal me då segja? Skulde det finnast urettferd hjå Gud? Langt ifrå!
Que faut-il en conclure? qu'il y a de l'injustice en Dieu? c'est impossible,
15 For han segjer til Moses: «Eg vil miskunna den som eg miskunnar, og ynka den som eg ynkar.»
puisqu'il dit à Moïse: «J'aurai pitié de celui dont il me plaira d'avoir pitié et j'aurai compassion de celui dont il me plaira d'avoir compassion.»
16 So stend det då ikkje til den som vil, og ikkje heller til den som renner, men til Gud som gjer miskunn.
Ainsi rien ne sert de vouloir et de s'agiter, c'est Dieu qui fait miséricorde.
17 For Skrifti segjer til Farao: «Just til dette reiste eg deg upp, at eg kunde syna magti mi på deg, og at namnet mitt kunde verta kunngjort yver all jordi.»
En effet, l'Écriture dit à Pharaon: «Voici pourquoi je t'ai suscité: Pour montrer en toi ma puissance et proclamer mon nom sur toute la terre.»
18 So miskunnar han då kven han vil, og gjer kven han vil hard.
Ainsi, il a pitié de qui il veut, il endurcit qui il veut.
19 So vil du vel segja til meg: «Kva hev han so endå å klaga for? For kven stend vel imot viljen hans?»
Tu me diras alors: — pourquoi donc se plaint-il encore? qui donc peut résister à sa volonté? —
20 Men kven er då du, menneskje, som trættar imot Gud? Skal då verket segja til verkaren: «Kvi gjorde du meg so?»
Mais toi, ô homme, qui es-tu donc pour discuter avec Dieu? Est-ce que le vase d'argile dit au potier: «Pourquoi m'as-tu fait ainsi?»
21 Eller hev ikkje krusmakaren vald yver leiret, so han av same deigi kann gjera det eine kjerald til æra og det andre til vanæra?
Est-ce que le potier n'a pas le droit avec la même masse de terre de faire deux vases l'un pour un noble usage, l'autre pour un usage vulgaire?
22 Men um no Gud, endå han vilde syna vreiden sin og kunngjera si magt, like vel med stort langmod tolde dei vreide-kjerald som var laga til undergang,
Et s'il plaît à Dieu de montrer sa colère et de faire connaître sa puissance! Et s'il a eu la grande patience de supporter des vases de colère fabriqués pour la perdition!
23 so han og kunde gjera sin herlegdoms rikdom yver miskunnskjeraldi som han fyreåt hadde laga til herlegdom?
Et si cela fait ressortir les richesses de sa gloire à l'égard des vases de miséricorde préparés d'avance pour la gloire!
24 Og til slike kalla han oss og, ikkje berre av jødar, men og av heidningar,
Je parle ici de nous qu'il a appelés et parmi les Juifs et même parmi les païens.
25 som han og segjer hjå Hosea: «Det som ei er mitt folk, vil eg kalla mitt folk, og kalla henne elska som ei var elska;
C'est ce qu'il dit dans Osée: «J'appellerai mon peuple celui qui n'était pas mon peuple, Et bien aimée celle qui n'était pas bien aimée.
26 og det skal ganga so, at på den staden det vart sagt til deim: «De er ikkje mitt folk, » der skal dei kallast den livande Guds born.»
Et là où on leur disait: Vous n'êtes pas mon peuple, On les appellera fils du Dieu vivant.»
27 Og som Jesaja ropar ut yver Israel: «Um talet på Israels born er som havsens sand, so skal då berre leivningen frelsast.
Ésaïe s'écrie aussi à propos d'Israël: «Quand le nombre des fils d'Israël serait comme le sable de la mer, Un petit reste seulement sera sauvé »,
28 For ordet sitt skal Herren setja i verk og snøgt fullføra på jordi.»
Car le Seigneur achèvera promptement d'exécuter sa sentence sur la terre;
29 Og som Jesaja fyrr hev sagt: «Hadde ikkje Herren Sebaot leivt oss eit sæde, so hadde me vorte som Sodoma og vorte like Gomorra.»
Et comme l'avait déjà dit Ésaïe: «Si le Seigneur des armées ne nous avait laissé une postérité, Nous serions devenus comme Sodome, Nous aurions été semblables à Gomorrhe.»
30 Kva skal me då segja? At heidningarne som ikkje søkte rettferd, dei vann rettferd, men det var rettferdi av tru.
Que faut-il en conclure? que les païens qui ne cherchaient pas la justice ont obtenu la justice, celle qui vient de la foi;
31 Men Israel, som søkte rettferdslov, dei vann ikkje fram til denne lovi.
et les Israélites qui cherchaient dans la Loi un principe de justice n'y sont pas arrivés;
32 Kvifor so? For di dei ikkje søkte henne med tru, men med gjerningar, for dei støytte seg på støytesteinen,
pourquoi donc? parce qu'ils ne le cherchaient pas par la foi, mais comme devant venir des oeuvres de la Loi; ils se sont heurtés à «la pierre d'achoppement»,
33 som skrive stend: «Sjå, eg legg i Sion ein stein til støyt og eit berg til stygg; den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»
suivant ce mot de l'Écriture: «Voici je place en Sion une pierre d'achoppement, Une pierre qui fait tomber; Mais celui qui aura confiance en elle ne sera pas déçu.»

< Romerne 9 >