Romerne 9
1 Eg segjer sanning i Kristus, eg lyg ikkje, samvitet mitt vitnar med meg i den Heilage Ande,
I tell the truth in Meshikha. I am not lying, my conscience testifying with me in the Rukha d'Qudsha,
2 at eg hev ei stor sorg og en stendig verk i hjarta mitt.
that I have great sorrow and unceasing anguish in my heart.
3 For eg skulde ynskja at eg sjølv var bannstøytt burt frå Kristus for brørne mine, samættingarne mine etter kjøtet,
For I could wish that I myself were accursed from Meshikha for my brothers' sake, my physical relatives according to the flesh,
4 dei som er israelitar, som hev barnekåret og herlegdomen og pakterne og lovgjevingi og gudstenesta og lovnaderne,
who are Israyelites; whose is the adoption, and the glory, and the covenants, and the giving of the law, and the service, and the promises;
5 dei som federne høyrer til og som Kristus er ætta frå etter kjøtet, han som er Gud yver alle ting, velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
of whom are the patriarchs, and from whom is the Meshikha, as concerning the flesh, who is over all, God, blessed forever. Amen. (aiōn g165)
6 Men det er ikkje so at Guds ord hev vorte til inkjes; for ikkje alle dei som er ætta frå Israel, er Israel;
But it is not as though the word of God has come to nothing. For they are not all Israyel, that are of Israyel.
7 og ikkje heller er alle Abrahams born for di um dei er hans ætt; men: «Etter Isak som skal ætta di heita, »
Neither, because they are Avraham's descendants, are they all children. But, "In Iskhaq will your descendants be called."
8 det vil segja: ikkje borni etter kjøtet er Guds born, men borni etter lovnaden vert rekna til ætti.
That is, it is not the children of the flesh who are children of God, but the children of the promise are counted as descendants.
9 For dette er eit lovnadsord: «Ved dette bilet kjem eg att, og då skal Sara hava ein son.»
For this is what the promise said, "At the appointed time I will come, and Sera will have a son."
10 Og ikkje berre det, men so var det og med Rebekka, ho som var med born ved ein, det er Isak, far vår.
And not only that, but Raphqa also had conceived by one, our father Iskhaq.
11 For då dei endå var ufødde, og ikkje endå hadde gjort korkje godt eller vondt - for at Guds rådgjerd etter hans utveljing skulde standa ved lag, ikkje ved gjerningar, men ved honom som kallar -
For being not yet born, neither having done anything good or bad, that the purpose of God according to election might stand, not of works, but of him who calls,
12 då vart det sagt til henne: «Den eldste skal tena den yngste, »
it was said to her, "The elder will serve the younger."
13 som skrive stend: «Jakob elska eg, men Esau hata eg.»
Even as it is written, "Yaquv I loved, but Isuw I hated."
14 Kva skal me då segja? Skulde det finnast urettferd hjå Gud? Langt ifrå!
What shall we say then? Is there unrighteousness with God? Absolutely not.
15 For han segjer til Moses: «Eg vil miskunna den som eg miskunnar, og ynka den som eg ynkar.»
For he said to Mushe, "I will have mercy on whom I have mercy, and I will have compassion on whom I have compassion."
16 So stend det då ikkje til den som vil, og ikkje heller til den som renner, men til Gud som gjer miskunn.
So then it is not of him who wills, nor of him who runs, but of God who has mercy.
17 For Skrifti segjer til Farao: «Just til dette reiste eg deg upp, at eg kunde syna magti mi på deg, og at namnet mitt kunde verta kunngjort yver all jordi.»
For the Scripture says to Pharaoh, "For this very purpose I caused you to be raised up, that I might show in you my power, and that my name might be proclaimed in all the earth."
18 So miskunnar han då kven han vil, og gjer kven han vil hard.
So then, he has mercy on whom he desires, and he hardens whom he desires.
19 So vil du vel segja til meg: «Kva hev han so endå å klaga for? For kven stend vel imot viljen hans?»
You will say then to me, "Why does he still find fault? For who withstands his will?"
20 Men kven er då du, menneskje, som trættar imot Gud? Skal då verket segja til verkaren: «Kvi gjorde du meg so?»
But who indeed are you, a human being, to reply against God? Will the thing formed ask him who formed it, "Why did you make me like this?"
21 Eller hev ikkje krusmakaren vald yver leiret, so han av same deigi kann gjera det eine kjerald til æra og det andre til vanæra?
Or hasn't the potter a right over the clay, from the same lump to make one part a vessel for honor, and another for dishonor?
22 Men um no Gud, endå han vilde syna vreiden sin og kunngjera si magt, like vel med stort langmod tolde dei vreide-kjerald som var laga til undergang,
What if God, willing to show his wrath, and to make his power known, endured with much patience vessels of wrath made for destruction,
23 so han og kunde gjera sin herlegdoms rikdom yver miskunnskjeraldi som han fyreåt hadde laga til herlegdom?
and that he might make known the riches of his glory on vessels of mercy, which he prepared beforehand for glory,
24 Og til slike kalla han oss og, ikkje berre av jødar, men og av heidningar,
us, whom he also called, not from the Jews only, but also from the non-Jews?
25 som han og segjer hjå Hosea: «Det som ei er mitt folk, vil eg kalla mitt folk, og kalla henne elska som ei var elska;
As he says also in Hushay, "I will call them which were not my people 'my people,' and her who was not loved, 'loved.'"
26 og det skal ganga so, at på den staden det vart sagt til deim: «De er ikkje mitt folk, » der skal dei kallast den livande Guds born.»
"It will be that in the place where it was said to them, 'You are not my people,' There they will be called 'children of the living God.'"
27 Og som Jesaja ropar ut yver Israel: «Um talet på Israels born er som havsens sand, so skal då berre leivningen frelsast.
Eshaya cries out concerning Israyel, "Though the number of the people of Israyel are as the sand of the sea, the remnant will be kept safe.
28 For ordet sitt skal Herren setja i verk og snøgt fullføra på jordi.»
For he will fulfill the word and decisively in righteousness; because the Lord will carry out the word decisively in the midst of the earth."
29 Og som Jesaja fyrr hev sagt: «Hadde ikkje Herren Sebaot leivt oss eit sæde, so hadde me vorte som Sodoma og vorte like Gomorra.»
As Eshaya has said before, "Unless the Lord of hosts had left us a few survivors, we would have become like Sedum, and would have been made like Amura."
30 Kva skal me då segja? At heidningarne som ikkje søkte rettferd, dei vann rettferd, men det var rettferdi av tru.
What shall we say then? That the non-Jews, who did not follow after righteousness, attained to righteousness, even the righteousness which is of faith;
31 Men Israel, som søkte rettferdslov, dei vann ikkje fram til denne lovi.
but Israyel, following after a law of righteousness, did not arrive at that law.
32 Kvifor so? For di dei ikkje søkte henne med tru, men med gjerningar, for dei støytte seg på støytesteinen,
Why? Because they did not seek it by faith, but as it were by works. They stumbled over the stumbling stone;
33 som skrive stend: «Sjå, eg legg i Sion ein stein til støyt og eit berg til stygg; den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»
even as it is written, "Look, I am laying in Tsehyun a stumbling stone and a rock to trip over; and the one who believes in him will not be put to shame."
