Romerne 9
1 Eg segjer sanning i Kristus, eg lyg ikkje, samvitet mitt vitnar med meg i den Heilage Ande,
I speak the truth in Christ, I do not speak falsely, my conscience bearing me witness, in the Holy Spirit,
2 at eg hev ei stor sorg og en stendig verk i hjarta mitt.
that I have great grief and unceasing anguish, in my heart,
3 For eg skulde ynskja at eg sjølv var bannstøytt burt frå Kristus for brørne mine, samættingarne mine etter kjøtet,
for my brethren, --my kinsmen, according to the flesh; (for I also was, myself, wishing to be accursed from Christ: )
4 dei som er israelitar, som hev barnekåret og herlegdomen og pakterne og lovgjevingi og gudstenesta og lovnaderne,
who are Israelites; whose are the adoption, and the glory, and the covenants, and the giving of the law, and the rites of service, and the promises;
5 dei som federne høyrer til og som Kristus er ætta frå etter kjøtet, han som er Gud yver alle ting, velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
whose are the fathers; and from whom the Messiah descended, according to the flesh; who is over all, God blessed forever. Amen. (aiōn g165)
6 Men det er ikkje so at Guds ord hev vorte til inkjes; for ikkje alle dei som er ætta frå Israel, er Israel;
Now, it is not to be supposed that the promise of God has failed; for all the descendants of Israel are not Israel.
7 og ikkje heller er alle Abrahams born for di um dei er hans ætt; men: «Etter Isak som skal ætta di heita, »
Neither are they all children because they are the seed of Abraham; but "In Isaac shall your seed be called."
8 det vil segja: ikkje borni etter kjøtet er Guds born, men borni etter lovnaden vert rekna til ætti.
That is, the children of the flesh are not the children of God; but the children of the promise are counted for seed.
9 For dette er eit lovnadsord: «Ved dette bilet kjem eg att, og då skal Sara hava ein son.»
For the word of promise was this, "According to this time, I will come, and Sarah shall have a son."
10 Og ikkje berre det, men so var det og med Rebekka, ho som var med born ved ein, det er Isak, far vår.
And not only this, but Rebecca, also, having conceived twins, by one, even Isaac our father;
11 For då dei endå var ufødde, og ikkje endå hadde gjort korkje godt eller vondt - for at Guds rådgjerd etter hans utveljing skulde standa ved lag, ikkje ved gjerningar, men ved honom som kallar -
(they, indeed, not being yet born; neither having done any good or evil; that the purpose of God might stand, by an election; not on account of works, but of him who calls: )
12 då vart det sagt til henne: «Den eldste skal tena den yngste, »
it was said to her, "The elder shall serve the younger";
13 som skrive stend: «Jakob elska eg, men Esau hata eg.»
as it is written, "Jacob I have loved, but Esau I have slighted."
14 Kva skal me då segja? Skulde det finnast urettferd hjå Gud? Langt ifrå!
What shall we, then, say? Is there not injustice with God?
15 For han segjer til Moses: «Eg vil miskunna den som eg miskunnar, og ynka den som eg ynkar.»
By no means. For he says to Moses, "I will have mercy on whom I will have mercy; and I will have compassion on whom I will have compassion."
16 So stend det då ikkje til den som vil, og ikkje heller til den som renner, men til Gud som gjer miskunn.
So, then, it is not of him who wills, nor of him who runs; but of God, who shows mercy.
17 For Skrifti segjer til Farao: «Just til dette reiste eg deg upp, at eg kunde syna magti mi på deg, og at namnet mitt kunde verta kunngjort yver all jordi.»
Besides, the scripture says to Pharaoh, "Even for this same purpose I have roused you up; that I might show, in you, my power; and that my name might be published through all the earth."
18 So miskunnar han då kven han vil, og gjer kven han vil hard.
Well, then, he has mercy on whom he will; and whom he will, he hardens.
19 So vil du vel segja til meg: «Kva hev han so endå å klaga for? For kven stend vel imot viljen hans?»
But you will say to me, Why does he still find fault, for who has resisted his will?
20 Men kven er då du, menneskje, som trættar imot Gud? Skal då verket segja til verkaren: «Kvi gjorde du meg so?»
Nay, but, O man, who are you, who reply against God? Shall the thing formed, say to him who formed it, Why have you made me thus?
21 Eller hev ikkje krusmakaren vald yver leiret, so han av same deigi kann gjera det eine kjerald til æra og det andre til vanæra?
Has not the potter a just power over the clay, to make of the same lump one vessel to honor, and another to dishonor?
22 Men um no Gud, endå han vilde syna vreiden sin og kunngjera si magt, like vel med stort langmod tolde dei vreide-kjerald som var laga til undergang,
Yet God, willing to show his wrath, and make know his power, did bear, with much long-suffering, the vessels of wrath, fitted for destruction.
23 so han og kunde gjera sin herlegdoms rikdom yver miskunnskjeraldi som han fyreåt hadde laga til herlegdom?
And that he might make known the riches of his glory, on the vessels of mercy, which he had before prepared for glory:
24 Og til slike kalla han oss og, ikkje berre av jødar, men og av heidningar,
even us, whom he has called; not of the Jews only, but also of the Gentiles.
25 som han og segjer hjå Hosea: «Det som ei er mitt folk, vil eg kalla mitt folk, og kalla henne elska som ei var elska;
Even as he says, by Hosea, "They shall be called my people, who were not my people; and she beloved, who was not beloved.
26 og det skal ganga so, at på den staden det vart sagt til deim: «De er ikkje mitt folk, » der skal dei kallast den livande Guds born.»
And it shall come to pass, in the place where it was said to them, You are not my people; there they shall be called, Sons of the living God."
27 Og som Jesaja ropar ut yver Israel: «Um talet på Israels born er som havsens sand, so skal då berre leivningen frelsast.
Besides, Isaiah cries, concerning Israel, "Through the number of the children of Israel be as the sand of the sea, only a remnant shall be saved.
28 For ordet sitt skal Herren setja i verk og snøgt fullføra på jordi.»
For he was about to complete and hasten his work in righteousness; for a short work will the Lord make upon this land."
29 Og som Jesaja fyrr hev sagt: «Hadde ikkje Herren Sebaot leivt oss eit sæde, so hadde me vorte som Sodoma og vorte like Gomorra.»
And, as Isaiah has said before, "Unless the Lord of hosts had left us a seed, we should have become as Sodom, and been made like to Gomorrah."
30 Kva skal me då segja? At heidningarne som ikkje søkte rettferd, dei vann rettferd, men det var rettferdi av tru.
What shall we say, then, that the Gentiles, who did not seek after justification, have attained justification, even a justification which is by faith?
31 Men Israel, som søkte rettferdslov, dei vann ikkje fram til denne lovi.
But Israel, who followed a law of justification, have not attained to a law of justification.
32 Kvifor so? For di dei ikkje søkte henne med tru, men med gjerningar, for dei støytte seg på støytesteinen,
Why? Because they sought it not by faith; but, as it were, by works of law: for they stumbled, at the stone of stumbling.
33 som skrive stend: «Sjå, eg legg i Sion ein stein til støyt og eit berg til stygg; den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»
As it is written, "Behold, I place in Zion a stone of stumbling, and a rock of offense; and whosoever believes on it, shall not be ashamed."
