Romerne 7
1 Eller veit de ikkje, brør - for eg talar til slike som kjenner lovi - at lovi råder yver menneskjet so lenge det liver?
Know ye not, brethren, ( for I speak to them that know the law, ) that the law hath dominion over a man as long as he liveth?
2 For den gifte kvinna er med lovi bundi til mannen sin so lenge han liver; men døyr mannen, er ho løyst frå lovi um mannen.
For the woman who hath an husband is bound by the law to her husband so long as he liveth; but if the husband is dead, she is loosed from the law of her husband.
3 Difor skal ho kallast horkona, um ho gifter seg med ein annan mann medan mannen hennar liver; men døyr mannen, so er ho fri frå lovi, so ho ikkje vert horkona um ho vert gift med ein annan mann.
So then if, while her husband liveth, she is married to another man, she shall be called an adulteress: but if her husband is dead, she is free from that law; so that she is no adulteress, though she be married to another man.
4 Soleis, mine brør, døydde de og frå lovi ved Kristi likam, av di de skulde høyra til ein annan, det er han som er uppstaden frå dei daude, so me kann bera frukt for Gud.
Therefore, my brethren, ye also are become dead to the law by the body of Christ; that ye should be married to another, even to him who is raised from the dead, that we should bring forth fruit to God.
5 For då me var i kjøtet, verka dei syndige lysterne, som vart vekte ved lovi, soleis i lemerne våre, at me bar frukt for dauden;
For when we were in the flesh, the sinful passions, which were by the law, did work in our members to bring forth fruit to death.
6 men no er me løyste frå lovi, med di me hev døytt frå det som me var fangar under, so me tener i Andens nye art og ikkje i bokstavens gamle art.
But now we are delivered from the law, that being dead by which we were held; that we should serve in newness of spirit, and not in the oldness of the letter.
7 Kva skal me då segja? Er lovi synd? Nei, langt ifrå! men eg kjende ikkje syndi utan gjenom lovi; for eg kjende ikkje lysti, um ikkje lovi hadde sagt: «Du skal ikkje lysta!»
What shall we say then? Is the law sin? By no means. Nay, I had not known sin, but by the law: for I had not known lust, except the law had said, Thou shalt not covet.
8 Men syndi tok tilføre av bodet og verka allslags lyst i meg; for utan lov er syndi daud.
But sin, taking occasion by the commandment, wrought in me all manner of lust. For apart from the law sin was dead.
9 Eg livde ei tid utan lov; men då bodet kom, livna syndi upp,
For I was alive apart from the law once: but when the commandment came, sin revived, and I died.
10 men eg døydde; og bodet som var til liv, vart funne å vera meg til daude,
And the commandment, which was ordained to life, I found to be to death.
11 for syndi tok tilføre av bodet og dåra og drap meg ved det.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.
12 So er då lovi heilag, og bodet heilagt og rettferdigt og godt.
Therefore the law is holy, and the commandment holy, and just, and good.
13 Hev då det som er godt vorte meg til daude? Nei, langt ifrå! men det var syndi, at ho skulde visa seg å vera synd, med di ho volde meg dauden med det som er godt - so syndi skulde verta storleg syndig ved bodet.
Was then that which is good made death to me? By no means. But sin, that it might appear sin, working death in me by that which is good; that sin by the commandment might become exceeding sinful.
14 For me veit at lovi er åndeleg, men eg er kjøtleg, seld under syndi.
For we know that the law is spiritual: but I am carnal, sold under sin.
15 Det eg gjer, det skynar eg ikkje; for eg gjer ikkje det som eg vil, men det som eg hatar, det gjer eg.
For that which I do I understand not: for what I would, that I do not; but what I hate, that I do.
16 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so vitnar eg med lovi at ho er god.
If then I do that which I would not, I consent to the law that it is good.
17 Men no er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
Now then it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
18 For eg veit, at i meg, det vil segja i kjøtet mitt, bur inkje godt; for viljen hev eg, men gjera det gode vinn eg ikkje.
For I know that in me (that is, in my flesh, ) dwelleth no good thing: for to will is present with me; but how to perform that which is good I find not.
19 For eg gjer ikkje det gode som eg vil, men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg.
For the good that I would I do not: but the evil which I would not, that I do.
20 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
Now if I do that which I would not, it is no more I that do it, but sin that dwelleth in me.
21 So finn eg då den lov for meg, eg som vil gjera det gode, at det vonde ligg meg for handi.
I find then a law, that, when I would do good, evil is present with me.
22 For eg hev hug til Guds lov etter mitt indre menneskje,
For I delight in the law of God after the inward man:
23 men eg ser ei onnor lov i lemerne mine, som strider imot lovi i hugen min, og fangar meg under syndelovi som er i lemerne mine.
But I see another law in my members, warring against the law of my mind, and bringing me into captivity to the law of sin which is in my members.
24 Eg arme menneskje! kven skal frelsa meg frå denne daudens likam?
O wretched man that I am! who shall deliver me from the body of this death?
25 Gud vere takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - So tener då eg i meg sjølv Guds lov med hugen, men syndelovi med kjøtet.
I thank God through Jesus Christ our Lord. So then with the mind I myself serve the law of God; but with the flesh the law of sin.
