Romerne 7
1 Eller veit de ikkje, brør - for eg talar til slike som kjenner lovi - at lovi råder yver menneskjet so lenge det liver?
BUT know you not, my brethren, for to those who know the law I speak, that the law has authority over a man as long as he liveth?
2 For den gifte kvinna er med lovi bundi til mannen sin so lenge han liver; men døyr mannen, er ho løyst frå lovi um mannen.
as a woman who is bound in law to her husband as long as he liveth; but if her husband be dead, she is freed from the law of her husband.
3 Difor skal ho kallast horkona, um ho gifter seg med ein annan mann medan mannen hennar liver; men døyr mannen, so er ho fri frå lovi, so ho ikkje vert horkona um ho vert gift med ein annan mann.
But if, while her husband lives, she adhere to another man, she becometh an adulteress; but if her husband shall die, she is freed from the law, and is not an adulteress, though she become (the wife) of another man.
4 Soleis, mine brør, døydde de og frå lovi ved Kristi likam, av di de skulde høyra til ein annan, det er han som er uppstaden frå dei daude, so me kann bera frukt for Gud.
And now, my brethren, you also are dead to the law, through the body of the Meshiha, that you should be married to another, (namely, to) him who rose from the dead, that you may render fruit unto Aloha.
5 For då me var i kjøtet, verka dei syndige lysterne, som vart vekte ved lovi, soleis i lemerne våre, at me bar frukt for dauden;
For while we were in the flesh, the affections of sin, which are against the law, wrought powerfully in our members to yield fruits unto death;
6 men no er me løyste frå lovi, med di me hev døytt frå det som me var fangar under, so me tener i Andens nye art og ikkje i bokstavens gamle art.
but now we are loosed from the law, and are dead to that which held us, that we might serve henceforth in the newness of the spirit, and not in the oldness of the writing.
7 Kva skal me då segja? Er lovi synd? Nei, langt ifrå! men eg kjende ikkje syndi utan gjenom lovi; for eg kjende ikkje lysti, um ikkje lovi hadde sagt: «Du skal ikkje lysta!»
What then, say we the law is sin? Not so. But sin I had not learned (to know) but by the law: for I had not known concupiscence (to be sinful), but (by) the law, which hath said, Thou shalt not covet.
8 Men syndi tok tilføre av bodet og verka allslags lyst i meg; for utan lov er syndi daud.
And by this commandment sin found for itself an occasion, and completed in me all concupiscence. For without the law sin was dead.
9 Eg livde ei tid utan lov; men då bodet kom, livna syndi upp,
But I was alive without the law formerly: but when the commandment came, sin lived, and I died.
10 men eg døydde; og bodet som var til liv, vart funne å vera meg til daude,
And that commandment of life was found to me (to tend) unto death.
11 for syndi tok tilføre av bodet og dåra og drap meg ved det.
For sin, by the occasion it found through the commandment, deceived me, and thereby killed me.
12 So er då lovi heilag, og bodet heilagt og rettferdigt og godt.
The law therefore is holy, and the commandment holy, and just, and good.
13 Hev då det som er godt vorte meg til daude? Nei, langt ifrå! men det var syndi, at ho skulde visa seg å vera synd, med di ho volde meg dauden med det som er godt - so syndi skulde verta storleg syndig ved bodet.
The good, then, unto me, unto death was made? Not so. But sin, that it might be seen what sin is, by the good (law) effected death in me, that sin might be the more condemned by the commandment.
14 For me veit at lovi er åndeleg, men eg er kjøtleg, seld under syndi.
For we know that the law is spiritual; but I am carnal, and sold unto sin.
15 Det eg gjer, det skynar eg ikkje; for eg gjer ikkje det som eg vil, men det som eg hatar, det gjer eg.
For what I work, I know not; and not that which I will, I do; but what I hate, that I do.
16 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so vitnar eg med lovi at ho er god.
And if the thing that I would not, I do, I witness of the law that it is good.
17 Men no er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
But now it is not I who work this, but sin which dwelleth in me.
18 For eg veit, at i meg, det vil segja i kjøtet mitt, bur inkje godt; for viljen hev eg, men gjera det gode vinn eg ikkje.
For I know that in me, but that is in my flesh, good dwelleth not; because to will the good is easy to me, but to perform it I find not.
19 For eg gjer ikkje det gode som eg vil, men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg.
For the good that I will to do, I do not; but the evil that I will not to do, that do I.
20 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
And if the thing that I will not I do, it is not I who do it, but sin which dwelleth in me.
21 So finn eg då den lov for meg, eg som vil gjera det gode, at det vonde ligg meg for handi.
I find then a law which accordeth with my mind, that willeth to do good, because evil is near to me.
22 For eg hev hug til Guds lov etter mitt indre menneskje,
For I rejoice in the law of Aloha in the interior man;
23 men eg ser ei onnor lov i lemerne mine, som strider imot lovi i hugen min, og fangar meg under syndelovi som er i lemerne mine.
but I see another law in my members, which warreth against the law of my mind, making me captive to the law of sin that is in my members.
24 Eg arme menneskje! kven skal frelsa meg frå denne daudens likam?
25 Gud vere takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - So tener då eg i meg sjølv Guds lov med hugen, men syndelovi med kjøtet.
I give thanks to Aloha! (it is) by the hand of our Lord Jeshu Meshiha. Now then, I in my mind am the servant of the law of Aloha, but in my flesh I am the servant of the law of sin.
