Romerne 7
1 Eller veit de ikkje, brør - for eg talar til slike som kjenner lovi - at lovi råder yver menneskjet so lenge det liver?
Do you not know, brethren, (for I speak to them who know law, ) that the law has dominion over a man as long as he lives?
2 For den gifte kvinna er med lovi bundi til mannen sin so lenge han liver; men døyr mannen, er ho løyst frå lovi um mannen.
For the married woman is bound, by law, to her husband as long as he lives; but if the husband be dead, she is released from the law of her husband.
3 Difor skal ho kallast horkona, um ho gifter seg med ein annan mann medan mannen hennar liver; men døyr mannen, so er ho fri frå lovi, so ho ikkje vert horkona um ho vert gift med ein annan mann.
If, then, indeed, while her husband lives, she be married to another, she shall be called an adulteress: but if her husband be dead, she is free from the law; so that she is not an adulteress, though married to another husband.
4 Soleis, mine brør, døydde de og frå lovi ved Kristi likam, av di de skulde høyra til ein annan, det er han som er uppstaden frå dei daude, so me kann bera frukt for Gud.
Thus, my brethren, you also have become dead to the law, by the body of Christ, that you may be married to another, who rose from the dead, that we may bring forth fruit to God.
5 For då me var i kjøtet, verka dei syndige lysterne, som vart vekte ved lovi, soleis i lemerne våre, at me bar frukt for dauden;
For when we were in the flesh, our sinful passions which were through the law, wrought effectually in our members, to bring forth fruit to death.
6 men no er me løyste frå lovi, med di me hev døytt frå det som me var fangar under, so me tener i Andens nye art og ikkje i bokstavens gamle art.
But now, having died with Christ, we are released from the law, by which we were held in bondage; so that we may serve God in newness of spirit, and not in oldness of the letter.
7 Kva skal me då segja? Er lovi synd? Nei, langt ifrå! men eg kjende ikkje syndi utan gjenom lovi; for eg kjende ikkje lysti, um ikkje lovi hadde sagt: «Du skal ikkje lysta!»
What shall we say, then? Is the law sin? By no means. Indeed, I had not known sin, except by the law. For I had not known even inordinate desire, unless the law had said, "You shall not lust."
8 Men syndi tok tilføre av bodet og verka allslags lyst i meg; for utan lov er syndi daud.
But sin, taking occasion by the commandment, wrought in me all manner of inordinate desire: for without the law sin is dead.
9 Eg livde ei tid utan lov; men då bodet kom, livna syndi upp,
For I was alive, once, without the law: but when the commandment came, sin revived, but I died.
10 men eg døydde; og bodet som var til liv, vart funne å vera meg til daude,
Yes, the commandment which was for live, the very same was found to be death to me.
11 for syndi tok tilføre av bodet og dåra og drap meg ved det.
For sin, taking occasion by the commandment, deceived me, and by it slew me.
12 So er då lovi heilag, og bodet heilagt og rettferdigt og godt.
Wherefore, the law is holy, and the commandment holy, just, and good.
13 Hev då det som er godt vorte meg til daude? Nei, langt ifrå! men det var syndi, at ho skulde visa seg å vera synd, med di ho volde meg dauden med det som er godt - so syndi skulde verta storleg syndig ved bodet.
Has, then, that which is good become death to me? By no means. But sin becomes death, in order that it might manifest itself, causing death to me by that which is good: so that sin, (through the commandment, ) might be an exceedingly great sinner.
14 For me veit at lovi er åndeleg, men eg er kjøtleg, seld under syndi.
Besides, we know that the law is spiritual: but I am carnal, sold under sin.
15 Det eg gjer, det skynar eg ikkje; for eg gjer ikkje det som eg vil, men det som eg hatar, det gjer eg.
For that which I do, I do not approve; since it is not what I desire that I do: but I do that which I hate.
16 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so vitnar eg med lovi at ho er god.
If, now, I do that which I do not desire, I consent to the law that it is good.
17 Men no er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
But now it is no longer I myself who do this; but sin which dwells in me.
18 For eg veit, at i meg, det vil segja i kjøtet mitt, bur inkje godt; for viljen hev eg, men gjera det gode vinn eg ikkje.
For I know that in me, that is, in my flesh, there dwells no good thing: for to desire what is good, is easy for me; but to do it, I find difficult.
19 For eg gjer ikkje det gode som eg vil, men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg.
For the good which I desire, that I do not: but the evil which I desire not, that I do.
20 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
Now, if I do that which I do not desire, it is no longer I who do it; but sin, which dwells in me.
21 So finn eg då den lov for meg, eg som vil gjera det gode, at det vonde ligg meg for handi.
I find, then, that it is a law to me, when desirous to do good, that evil is near me.
22 For eg hev hug til Guds lov etter mitt indre menneskje,
For I take pleasure in the law of God, as to the inner man:
23 men eg ser ei onnor lov i lemerne mine, som strider imot lovi i hugen min, og fangar meg under syndelovi som er i lemerne mine.
but I perceive another law, in my members, warring against the law of my mind, and making me a captive to the law of sin, which is in my members.
24 Eg arme menneskje! kven skal frelsa meg frå denne daudens likam?
Wretched man that I am! who shall deliver me from this body of death?
25 Gud vere takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - So tener då eg i meg sjølv Guds lov med hugen, men syndelovi med kjøtet.
I thank God, through Jesus Christ our Lord! Wherefore, then, indeed, I myself serve, with my mind, the law of God; but with the flesh, the law of sin.
