Romerne 7
1 Eller veit de ikkje, brør - for eg talar til slike som kjenner lovi - at lovi råder yver menneskjet so lenge det liver?
Are you ignorant, brothers—for to those knowing law I speak—that the law has lordship over the man as long as he lives?
2 For den gifte kvinna er med lovi bundi til mannen sin so lenge han liver; men døyr mannen, er ho løyst frå lovi um mannen.
For the married woman to the living husband has been bound by law, and if the husband may die, she has been free from the law of the husband;
3 Difor skal ho kallast horkona, um ho gifter seg med ein annan mann medan mannen hennar liver; men døyr mannen, so er ho fri frå lovi, so ho ikkje vert horkona um ho vert gift med ein annan mann.
so then, the husband being alive, she will be called an adulteress if she may become another man’s; and if the husband may die, she is free from the law, so as not to be an adulteress, having become another man’s.
4 Soleis, mine brør, døydde de og frå lovi ved Kristi likam, av di de skulde høyra til ein annan, det er han som er uppstaden frå dei daude, so me kann bera frukt for Gud.
So that, my brothers, you also were made dead to the law through the body of the Christ, for your becoming another’s, who was raised up out of the dead, that we might bear fruit to God;
5 For då me var i kjøtet, verka dei syndige lysterne, som vart vekte ved lovi, soleis i lemerne våre, at me bar frukt for dauden;
for when we were in the flesh, the passions of sins, that [are] through the Law, were working in our members, to bear fruit to death;
6 men no er me løyste frå lovi, med di me hev døytt frå det som me var fangar under, so me tener i Andens nye art og ikkje i bokstavens gamle art.
and now we have ceased from the Law, that being dead in which we were held, so that we may serve in newness of spirit, and not in oldness of letter.
7 Kva skal me då segja? Er lovi synd? Nei, langt ifrå! men eg kjende ikkje syndi utan gjenom lovi; for eg kjende ikkje lysti, um ikkje lovi hadde sagt: «Du skal ikkje lysta!»
What, then, will we say? The Law [is] sin? Let it not be! But I did not know sin except through law, for also the covetousness I had not known if the Law had not said:
8 Men syndi tok tilføre av bodet og verka allslags lyst i meg; for utan lov er syndi daud.
“You will not covet”; and sin having received an opportunity, through the command, worked in me all covetousness—for apart from law sin is dead.
9 Eg livde ei tid utan lov; men då bodet kom, livna syndi upp,
And I was alive apart from law once, and the command having come, sin revived, and I died;
10 men eg døydde; og bodet som var til liv, vart funne å vera meg til daude,
and the command that [is] for life, this was found by me for death;
11 for syndi tok tilføre av bodet og dåra og drap meg ved det.
for sin, having received an opportunity, through the command, deceived me, and through it, slew [me],
12 So er då lovi heilag, og bodet heilagt og rettferdigt og godt.
so that the Law, indeed, [is] holy, and the command holy, and righteous, and good.
13 Hev då det som er godt vorte meg til daude? Nei, langt ifrå! men det var syndi, at ho skulde visa seg å vera synd, med di ho volde meg dauden med det som er godt - so syndi skulde verta storleg syndig ved bodet.
That which is good then, has it become death to me? Let it not be! But sin, that it might appear sin, through the good, working death to me, that sin might become exceedingly sinful through the command.
14 For me veit at lovi er åndeleg, men eg er kjøtleg, seld under syndi.
For we have known that the Law is spiritual, and I am fleshly, sold by sin;
15 Det eg gjer, det skynar eg ikkje; for eg gjer ikkje det som eg vil, men det som eg hatar, det gjer eg.
for that which I work, I do not acknowledge; for not what I will, this I practice, but what I hate, this I do.
16 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so vitnar eg med lovi at ho er god.
And if what I do not will, this I do, I consent to the Law that [it is] good,
17 Men no er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
and now it is no longer I that work it, but sin dwelling in me,
18 For eg veit, at i meg, det vil segja i kjøtet mitt, bur inkje godt; for viljen hev eg, men gjera det gode vinn eg ikkje.
for I have known that there does not dwell in me, that is, in my flesh, good: for to will is present with me, and I do not find to work that which is right,
19 For eg gjer ikkje det gode som eg vil, men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg.
for the good that I will, I do not do; but the evil that I do not will, this I practice.
20 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.
And if what I do not will, this I do, it is no longer I that work it, but sin that is dwelling in me.
21 So finn eg då den lov for meg, eg som vil gjera det gode, at det vonde ligg meg for handi.
I find, then, the law, that when I desire to do what is right, the evil is present with me,
22 For eg hev hug til Guds lov etter mitt indre menneskje,
for I delight in the Law of God according to the inward man,
23 men eg ser ei onnor lov i lemerne mine, som strider imot lovi i hugen min, og fangar meg under syndelovi som er i lemerne mine.
and I behold another law in my members, warring against the law of my mind, and bringing me into captivity to the law of sin that [is] in my members.
24 Eg arme menneskje! kven skal frelsa meg frå denne daudens likam?
A wretched man I [am]! Who will deliver me out of the body of this death?
25 Gud vere takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - So tener då eg i meg sjølv Guds lov med hugen, men syndelovi med kjøtet.
I thank God—through Jesus Christ our Lord; so then, I myself indeed serve the Law of God with the mind, and with the flesh, the law of sin.
