Romerne 7

1 Eller veit de ikkje, brør - for eg talar til slike som kjenner lovi - at lovi råder yver menneskjet so lenge det liver?

Or are ye ignorant, brothers (for I speak to men who know the law), that the law has dominion over the man for as long a time as he lives?

2 For den gifte kvinna er med lovi bundi til mannen sin so lenge han liver; men døyr mannen, er ho løyst frå lovi um mannen.

For the woman under authority to the living husband has been bound by law, but if the husband should die, she has been released from the law of the husband.

3 Difor skal ho kallast horkona, um ho gifter seg med ein annan mann medan mannen hennar liver; men døyr mannen, so er ho fri frå lovi, so ho ikkje vert horkona um ho vert gift med ein annan mann.

So then, of the living husband, she will be called an adulteress if she becomes to another man, but if the husband should die, she is free from the law, for her not to be an adulteress having become to another man.

4 Soleis, mine brør, døydde de og frå lovi ved Kristi likam, av di de skulde høyra til ein annan, det er han som er uppstaden frå dei daude, so me kann bera frukt for Gud.

Therefore, my brothers, ye also became dead to the law through the body of Christ in order for ye to become to another, to him who was raised from the dead, so that we would bear fruit to God.

5 For då me var i kjøtet, verka dei syndige lysterne, som vart vekte ved lovi, soleis i lemerne våre, at me bar frukt for dauden;

For when we were in the flesh, the passions of the sins were working in our body-parts (through the law) in order to bear fruit to death.

6 men no er me løyste frå lovi, med di me hev døytt frå det som me var fangar under, so me tener i Andens nye art og ikkje i bokstavens gamle art.

But now we have been released from the law, having died to what we were held, so as for us to serve in newness of spirit, and not in oldness of a document.

7 Kva skal me då segja? Er lovi synd? Nei, langt ifrå! men eg kjende ikkje syndi utan gjenom lovi; for eg kjende ikkje lysti, um ikkje lovi hadde sagt: «Du skal ikkje lysta!»

What will we say then? The law is sin? May it not happen! Yet I did not know sin except through law. For likewise I would not have known lust, if the law did not say, Thou shall not covet.

8 Men syndi tok tilføre av bodet og verka allslags lyst i meg; for utan lov er syndi daud.

But sin, having taken opportunity through the commandment, wrought in me every evil desire, for apart from law sin is dead.

9 Eg livde ei tid utan lov; men då bodet kom, livna syndi upp,

And I was alive once apart from law, but when the commandment came, sin revived, and I died.

10 men eg døydde; og bodet som var til liv, vart funne å vera meg til daude,

And I found to me, the commandment being for life, this is for death.

11 for syndi tok tilføre av bodet og dåra og drap meg ved det.

For sin, having taken opportunity through the commandment, deceived me, and by it killed me.

12 So er då lovi heilag, og bodet heilagt og rettferdigt og godt.

So the law is indeed holy, and the commandment is holy and righteous and good.

13 Hev då det som er godt vorte meg til daude? Nei, langt ifrå! men det var syndi, at ho skulde visa seg å vera synd, med di ho volde meg dauden med det som er godt - so syndi skulde verta storleg syndig ved bodet.

Has therefore what is good become death to me? May it not happen! Instead, it is sin, so that it might be revealed, sin working death in me through what is good, so that through the commandment sin might become sinful to extreme.

14 For me veit at lovi er åndeleg, men eg er kjøtleg, seld under syndi.

For we know that the law is spiritual, but I am carnal, having been sold under sin.

15 Det eg gjer, det skynar eg ikkje; for eg gjer ikkje det som eg vil, men det som eg hatar, det gjer eg.

For I do not understand what I do, for I do not do this that I want, but what I hate, this I do.

16 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so vitnar eg med lovi at ho er god.

But if I do this that I do not want, I agree with the law that it is good.

17 Men no er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.

But now I no longer perform it, but the sin dwelling in me.

18 For eg veit, at i meg, det vil segja i kjøtet mitt, bur inkje godt; for viljen hev eg, men gjera det gode vinn eg ikkje.

For I know that good does not dwell in me, that is, in my flesh, for to will is present in me, but to do the good, I find not.

19 For eg gjer ikkje det gode som eg vil, men det vonde som eg ikkje vil, det gjer eg.

For I do not do good that I want, instead, wrong that I do not want, this I do.

20 Men gjer eg det som eg ikkje vil, so er det ikkje lenger eg som gjer det, men syndi som bur i meg.

But if I do this that I do not want, I no longer perform it, but sin dwelling in me.

21 So finn eg då den lov for meg, eg som vil gjera det gode, at det vonde ligg meg for handi.

Consequently I find the law in my wanting to do good, that evil is present in me.

22 For eg hev hug til Guds lov etter mitt indre menneskje,

For I delight in the law of God according to the inner man,

23 men eg ser ei onnor lov i lemerne mine, som strider imot lovi i hugen min, og fangar meg under syndelovi som er i lemerne mine.

but I see a different law in my body-parts, warring against the law of my mind, and taking me captive in the law of sin, which is in my body-parts.

24 Eg arme menneskje! kven skal frelsa meg frå denne daudens likam?

I am a wretched man. Who will rescue me out of the body of this death?

25 Gud vere takk ved Jesus Kristus, vår Herre! - So tener då eg i meg sjølv Guds lov med hugen, men syndelovi med kjøtet.

I thank God through Jesus Christ our Lord. So then, I of myself in the mind indeed serve a law of God, but in the flesh a law of sin.