Romerne 4
1 Kva skal me då segja at Abraham, far vår, hev vunne etter kjøtet?
What shall we then say that Abraham our father, as pertaining to the flesh, hath found?
2 For vart Abraham rettferdiggjord av gjerningar, so hev han noko å rosa seg av. Men det hev han ikkje for Gud.
For if Abraham were justified by works, he hath something to glory about; but not before God.
3 For kva segjer Skrifti? «Abraham trudde Gud, og det vart rekna honom til rettferd.»
For what saith the scripture? Abraham believed God, and it was counted to him for righteousness.
4 Men den som held seg til gjerningar, honom vert løni ikkje tilrekna av nåde, men etter skyldnad;
Now to him that worketh is the reward not reckoned of grace, but of debt.
5 men den som ikkje held seg til gjerningar, men trur på han som gjer den ugudlege rettferdig, honom vert trui hans rekna til rettferd.
But to him that worketh not, but believeth on him that justifieth the ungodly, his faith is counted for righteousness.
6 Soleis prisar og David det menneskjet sælt som Gud tilreknar rettferd utan gjerningar:
Even as David also describeth the blessedness of the man, to whom God imputeth righteousness apart from works,
7 «Sæle er dei som hev misgjerderne sine forlatne og synderne sine yverbreidde.
Saying, Blessed are they whose iniquities are forgiven, and whose sins are covered.
8 Sæl er den mann som Herren ikkje tilreknar synd.»
Blessed is the man to whom the Lord will not impute sin.
9 Gjeld no denne sælkingi dei umskorne, eller dei u-umskorne og? For me segjer at trui vart rekna Abraham til rettferd.
Cometh this blessedness then upon the circumcision only, or upon the uncircumcision also? for we say that faith was reckoned to Abraham for righteousness.
10 Korleis vart ho då tilrekna honom? då han var umskoren, eller då han hadde fyrehud? Ikkje då han var umskoren, men då han hadde fyrehud,
How then was it reckoned? when he was in circumcision, or in uncircumcision? Not in circumcision, but in uncircumcision.
11 og han fekk umskjeringsteiknet til innsigle på rettferdi ved den trui som han hadde då han var u-umskoren, av di han skulde vera far til alle dei u-umskorne som trur, so rettferdi kunde verta tilrekna deim og,
And he received the sign of circumcision, a seal of the righteousness of the faith which he had yet being uncircumcised: that he might be the father of all them that believe, though they are not circumcised; that righteousness might be imputed to them also:
12 og far til dei umskorne, dei som ikkje berre hev umskjering, men og gjeng i fotfaret av den trui som Abraham, far vår, hadde då han var u-umskoren.
And the father of circumcision to them who are not of the circumcision only, but who also walk in the steps of that faith of our father Abraham, which he had being yet uncircumcised.
13 For ikkje ved lovi fekk Abraham eller ætti hans den lovnaden at han skulde vera erving til verdi, men ved tru-rettferd.
For the promise, that he should be the heir of the world, was not to Abraham, or to his seed, through the law, but through the righteousness of faith.
14 For er dei som held seg til lovi ervingar, so hev trui vorte gagnlaus og lovnaden til inkjes;
For if they who are of the law are heirs, faith is made void, and the promise made of no effect:
15 for lovi verkar vreide, men der det ingi lov er, der er ikkje heller lovbrot.
Because the law worketh wrath: for where no law is, there is no transgression.
16 Difor fekk han lovnaden ved trui, so det kunde vera som ein nåde, so lovnaden kunde standa fast for all ætti, ikkje berre for den som hev lovi, men og for den som hev Abrahams tru; han som er far til oss alle -
Therefore it is of faith, that it might be by grace; to the end the promise might be sure to all the seed; not to that only which is of the law, but to that also which is of the faith of Abraham; who is the father of us all,
17 som skrive stend: «Til fader åt mange folk hev eg sett deg» - for Guds åsyn som han trudde på, han som gjer dei daude livande og kallar det som ikkje er til, som um det vore til.
As it is written, I have made thee a father of many nations, ) before him whom he believed, even God, who giveth life to the dead, and calleth those things which are not as though they were.
18 Mot von trudde han med von, so han skulde verta far til mange folk, etter det som sagt var: «So skal ætti di verta.»
Who against hope believed with hope, that he should become the father of many nations, according to that which was spoken, So shall thy seed be.
19 Og utan veikskap i trui såg han på sin eigen likam, som var utlivd, han var nære på hundrad år, og på det utdøydde morslivet hennar Sara;
And being not weak in faith, he considered not his own body now dead, when he was about an hundred years old, neither yet the deadness of Sarah’s womb:
20 men på Guds lovnad tvila han ikkje med vantru, men vart sterk i trui, med di han gav Gud æra
He staggered not at the promise of God through unbelief; but was strong in faith, giving glory to God;
21 og var fullviss på at det han hadde lova, var han og megtig til å gjera.
And being fully persuaded that, what he had promised, he was able also to perform.
22 Difor vart det og rekna honom til rettferd.
And therefore it was imputed to him for righteousness.
23 Men ikkje berre for hans skuld er det skrive at det vart honom tilrekna,
Now it was not written for his sake alone, that it was imputed to him;
24 men og for vår skuld som det skal verta tilrekna, me som trur på honom som vekte upp Jesus, vår Herre, frå dei daude,
But for us also, to whom it shall be imputed, if we believe on him that raised Jesus our Lord from the dead;
25 han som vart gjeven for våre brot og uppvekt til vår rettferdiggjering.
Who was delivered for our offences, and raised again for our justification.
