Romerne 3
1 Kva fyremun hev so jøden? eller kva gagn er det i umskjeringi?
Undaⱪta, Yǝⱨudiy bolƣanning Yǝⱨudiy ǝmǝstin nemǝ artuⱪqiliⱪi bar? Hǝtnilik bolƣanning nemǝ paydisi bar?
2 Mykje i alle måtar! fyrst og fremst det at Guds ord vart gjeve deim til i vareign.
Əmǝliyǝttǝ, ularning ⱨǝr jǝⱨǝttin kɵp artuⱪqiliⱪi bar. Birinqidin, Hudaning bexarǝtlik sɵzliri Yǝⱨudiylarƣa amanǝt ⱪilinƣan.
3 For korleis er det? um sume var utrue, skulde då deira utruskap gjera Guds truskap til inkjes?
Əmdi gǝrqǝ ulardin bǝziliri ixǝnqsiz qiⱪⱪan bolsimu, buningƣa nemǝ bolatti? Ularning ixǝnqsizliki Hudaning ixǝnqliklikini yoⱪⱪa qiⱪiriwetǝrmu?
4 Nei, langt ifrå! Lat det standa fast at Gud er sannordig, men kvart menneskje ein ljugar, som skrive stend: «At du må finnast rettferdig i dine ord, og vinna når du fører di sak.»
Ⱨǝrgiz undaⱪ ⱪilmaydu! Huda rastqil ⱨesablinip, ⱨǝmmǝ adǝm yalƣanqi ⱨesablansun! Huddi [muⱪǝddǝs yazmilarda Huda ⱨǝⱪⱪidǝ] yezilƣinidǝk: — «Sɵzliginingdǝ adil dǝp ispatlanƣaysǝn, Xikayǝtkǝ uqriƣiningda ƣǝlibǝ ⱪilƣaysǝn».
5 Men um vår urettferd syner Guds rettferd, kva skal me då segja? Er vel Gud urettferdig når han fører vreiden sin yver oss? Eg talar på menneskjevis.
Lekin bizning ⱨǝⱪⱪaniysizliⱪimiz arⱪiliⱪ Hudaning ⱨǝⱪⱪaniyliⱪi tehimu eniⱪ kɵrsitilsǝ, buningƣa nemǝ dǝymiz? Ⱨǝⱪⱪaniysizliⱪ üstigǝ ƣǝzǝp tɵkidiƣan Hudani ⱨǝⱪⱪaniy ǝmǝs dǝymizmu (mǝn insanqǝ sɵzlǝymǝn)?
6 Nei, langt ifrå! Korleis kunde då Gud døma verdi?
Mundaⱪ deyixkǝ ⱨǝrgiz bolmaydu! Əgǝr undaⱪ bolsa, Huda alǝmni ⱪandaⱪ soraⱪⱪa tartidu?
7 Ja, men um no Guds sannleik ved mi lygn synte seg ovstor til hans æra, kvi vert då eg endå dømd som ein syndar?
[Bǝzilǝr yǝnǝ]: «Mening yalƣanqilⱪimdin Hudaning ⱨǝⱪiⱪǝtliki tehimu oquⱪ ⱪilinsa, xundaⱪla uluƣluⱪi tehimu yorutulsa, ǝmdi mǝn yǝnǝ nemǝ üqün gunaⱨkar dǝp ⱪarilip soraⱪⱪa tartilimǝn?» [deyixi mumkin].
8 Og skal me ikkje då - som me vert spotta for, og som sume segjer at me lærer - gjera det vonde, so det gode kann koma utav det? Rettferdig er den domen som slike fær yver seg.
Undaⱪ bolƣanda nemixⱪa (bǝzilǝr bizgǝ tɵⱨmǝt qaplimaⱪqi bolup, gǝplirimizni buriwǝtkǝndǝk) «Yamanliⱪ ⱪilayli, buningdin yahxiliⱪ qiⱪip ⱪalar» — deyixkǝ bolmaydu? Bundaⱪ degüqilǝrning jazalinixi ⱨǝⱪliⱪtur!
9 Kva då? Hev me nokon fyremun? Nei, slett ikkje; for me hev fyrr klaga både jødar og grækarar for at dei er under synd alle saman,
Əmdi nemǝ deyix kerǝk? Biz [Yǝⱨudiylar] [Yǝⱨudiy ǝmǝslǝrdin] üstün turamduⱪ? Yaⱪ, ⱨǝrgiz! Qünki biz yuⱪurida Yǝⱨudiylar bolsun, Greklǝr bolsun ⱨǝmmisining gunaⱨning ilkidǝ ikǝnlikini ispatlap ǝyibliduⱪ.
10 so som skrive stend: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein heller;
Dǝrwǝⱪǝ, muⱪǝddǝs yazmilarda yezilƣinidǝk: — «Ⱨǝⱪⱪaniy adǝm yoⱪ, ⱨǝtta birimu yoⱪtur,
11 det finst ikkje den som er vitug, det finst ikkje den som søkjer Gud.
Yorutulƣan kixi yoⱪtur, Hudani izdiginimu yoⱪtur.
12 Alle er avvikne, dei er udugande vortne alle saman; det finst ikkje nokon som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
Ⱨǝmmǝ adǝm yoldin qǝtnidi, Ularning barliⱪi ǝrzimǝs bolup qiⱪti. Meⱨribanliⱪ ⱪilƣuqi yoⱪ, ⱨǝtta birimu yoⱪtur.
13 Ei opna grav er strupen deira, med tungorne sine gjorde dei svik, orme-eiter er under lipporne deira.
Ularning geli eqilƣan ⱪǝbridǝk sesiⱪtur, Tilliri kazzapliⱪ ⱪilmaⱪta; Kobra yilanning zǝⱨiri lǝwliri astida turidu;
14 Deira munn er full av bannskap og beiska.
Ularning zuwani ⱪarƣax ⱨǝm zǝrdigǝ tolƣan.
15 Deira føter er snare til å spilla blod.
«Putliri ⱪan toküxkǝ aldiraydu;
16 Øyding og usæla hev deira vegar,
Barƣanla yeridǝ wǝyranqiliⱪ wǝ pajiǝlik ixlar bardur.
17 og freds veg kjenner dei ikkje.
Tinqliⱪ-aramliⱪ yolini ular ⱨeq tonuƣan ǝmǝs».
18 Ingen age for Gud dei heve for augo.»
«Ularning nǝziridǝ Hudadin ⱪorⱪidiƣan ix yoⱪtur».
19 Men me veit at alt det som lovi segjer, det talar ho til deim som hev lovi, so kvar munn skal tagna og all verdi verta saka for Gud,
Tǝwrattiki barliⱪ sɵzlǝrning Tǝwrat ⱪanuni astida yaxaydiƣanlarƣa ⱪarita eytilƣanliⱪi bizgǝ ayan. Bularning mǝⱪsiti, ⱨǝr insanning aƣzi baⱨanǝ kɵrsitǝlmǝy tuwaⱪlinip, pütkül dunyadikilǝr Hudaning soriⱪida ǝyibkar ikǝn dǝp ayan ⱪilinsun, degǝnliktur.
20 sidan inkje kjøt kann verta rettferdiggjort for honom med lovgjerningar; for ved lovi kjem ein til å kjenna synd.
Xunga, ⱨeqⱪandaⱪ ǝt igisi Tǝwrat-ⱪanuniƣa ǝmǝl ⱪilixⱪa intilixliri bilǝn [Hudaning] aldida ⱨǝⱪⱪaniy ⱨesablanmaydu; qünki Tǝwrat ⱪanuni arⱪiliⱪ insan ɵz gunaⱨini tonup yetidu.
21 Men no er Guds rettferd, som lovi og profetarne vitnar um, openberra utan lovi,
Biraⱪ, ⱨazir ⱪanun yoli bilǝn ǝmǝs, bǝlki Hudaning Ɵzidin kǝlgǝn birhil ⱨǝⱪⱪaniyliⱪ axkarilandi! Bu hil ⱨǝⱪⱪaniyliⱪⱪa ⱪanunning ɵzi wǝ pǝyƣǝmbǝrlǝrning [yazmilirimu] guwaⱨliⱪ bǝrgǝndur;
22 det vil segja Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus for alle og yver alle som trur. For det finst inkje skil;
yǝni, Hudaning Əysa Mǝsiⱨning ixǝnq-sadaⱪǝtliki arⱪiliⱪ etiⱪad ⱪilƣuqilarning ⱨǝmmisining iqigǝ ⱨǝm üstigǝ yǝtküzidiƣan ⱨǝⱪⱪaniyliⱪidur! Bu ixta ayrimqiliⱪ yoⱪtur
23 alle hev synda og vantar æra for Gud,
(qünki barliⱪ insanlar gunaⱨ sadir ⱪilip, Hudaning xan-xǝripigǝ yetǝlmǝy, uningdin mǝⱨrum boldi)
24 med di dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysingi i Kristus Jesus.
Qünki etiⱪadqilarning ⱨǝmmisi Mǝsiⱨ Əysada bolƣan nijat-ⱨɵrlük arⱪiliⱪ, [Hudaning] meⱨir-xǝpⱪiti bilǝn bǝdǝlsiz ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinidu.
25 Honom synte Gud fram i blodet hans, som ein nådestol ved trui, til å visa si rettferd, av di han i sitt langmod hadde havt tol med dei synder som fyrr var gjorde -
Huda Uni gunaⱨlarning jazasini kɵtürgüqi kafarǝt ⱪurbanliⱪi süpitidǝ tǝyinlidi; [insanlarning] Uning [ⱪurbanliⱪ] ⱪeniƣa ixǝnq baƣlixi bilǝn [ⱪurbanliⱪ] inawǝtliktur. Huda bu arⱪiliⱪ burunⱪi zamandikilǝrning sadir ⱪilƣan gunaⱨliriƣa sǝwr-taⱪǝtlik bolup, jazalimay ɵtküzüwetixining adilliⱪ ikǝnlikini kɵrsǝtti.
26 til å visa si rettferd i den tid som no er, so han kunde vera rettferdig og gjera den rettferdig som hev trui på Jesus.
Buningƣa ohxax bu [ⱪurbanliⱪ] arⱪiliⱪ U ⱨazirⱪi zamanda bolƣan ⱨǝⱪⱪaniyliⱪinimu kɵrsǝtkǝn. Xundaⱪ ⱪilip U Ɵzining ⱨǝm ⱨǝⱪⱪaniy ikǝnlikini ⱨǝm Əysaning etiⱪadida bolƣuqini ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilƣuqi ikǝnlikinimu namayan ⱪildi.
27 Kvar er so vår ros? Ho er utestengd. Kva lov er det ved? Gjerningslovi? Nei, ved tru-lovi.
Undaⱪ bolsa, insanning nemǝ mahtanƣuqiliki bar? Mahtinix yoⱪ ⱪilindi! — Nemǝ prinsipⱪa asasǝn? Ⱪanunƣa intilix prinsipi bilǝnmu? — Yaⱪ! «Etiⱪad» prinsipi bilǝn!
28 For me held fyre at menneskja vert rettferdiggjord ved tru utan lovgjerningar.
Qünki «Insan Tǝwrat ⱪanuniƣa ǝmǝl ⱪilixⱪa intilixliri bilǝn ǝmǝs, bǝlki etiⱪad bilǝn ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilinidu» dǝp ⱨesablaymiz!
29 Eller er Gud berre Gud for jødar? Er han ikkje Gud for heidningar og? Jau, for heidningar og,
Əjǝba, Huda pǝⱪǝtla Yǝⱨudiylarningla Hudasimu? U ǝllǝrningmu Hudasi ǝmǝsmu? Xundaⱪ, u ǝllǝrningmu Hudasidur.
30 so sant Gud er ein, og han rettferdiggjer dei umskorne av tru, og dei u-umskorne ved tru.
Huda bolsa birdur, U hǝtnǝ ⱪilinƣanlarni etiⱪad bilǝn ⱨǝmdǝ hǝtnǝ ⱪilinmiƣanlarnimu etiⱪad bilǝn ⱨǝⱪⱪaniy ⱪilidu.
31 Gjer me då lovi um inkje med trui? Nei, langt ifrå; me stadfester lovi.
Əmdi etiⱪad prinsipi bilǝn Tǝwrat ⱪanunini bikar ⱪiliwetimizmu? Yaⱪ, dǝl buning ǝksiqǝ, uni küqkǝ igǝ ⱪilimiz.
