Romerne 3
1 Kva fyremun hev so jøden? eller kva gagn er det i umskjeringi?
Quid ergo amplius Iudæo est? Aut quæ utilitas circumcisionis?
2 Mykje i alle måtar! fyrst og fremst det at Guds ord vart gjeve deim til i vareign.
Multum per omnem modum. Primum quidem quia credita sunt illis eloquia Dei.
3 For korleis er det? um sume var utrue, skulde då deira utruskap gjera Guds truskap til inkjes?
Quid enim si quidam illorum non crediderunt? Numquid incredulitas illorum fidem Dei evacuabit? Absit.
4 Nei, langt ifrå! Lat det standa fast at Gud er sannordig, men kvart menneskje ein ljugar, som skrive stend: «At du må finnast rettferdig i dine ord, og vinna når du fører di sak.»
Est autem Deus verax: omnis autem homo mendax, sicut scriptum est: Ut iustificeris in sermonibus tuis: et vincas cum iudicaris.
5 Men um vår urettferd syner Guds rettferd, kva skal me då segja? Er vel Gud urettferdig når han fører vreiden sin yver oss? Eg talar på menneskjevis.
Si autem iniquitas nostra iustitiam Dei commendat, quid dicemus? Numquid iniquus est Deus, qui infert iram?
6 Nei, langt ifrå! Korleis kunde då Gud døma verdi?
(Secundum hominem dico.) Absit. Alioquin quomodo iudicabit Deus hunc mundum?
7 Ja, men um no Guds sannleik ved mi lygn synte seg ovstor til hans æra, kvi vert då eg endå dømd som ein syndar?
Si enim veritas Dei in meo mendacio abundavit in gloriam ipsius: quid adhuc et ego tamquam peccator iudicor?
8 Og skal me ikkje då - som me vert spotta for, og som sume segjer at me lærer - gjera det vonde, so det gode kann koma utav det? Rettferdig er den domen som slike fær yver seg.
Et non (sicut blasphemamur, et sicut aiunt quidam nos dicere) faciamus mala ut veniant bona: quorum damnatio iusta est.
9 Kva då? Hev me nokon fyremun? Nei, slett ikkje; for me hev fyrr klaga både jødar og grækarar for at dei er under synd alle saman,
Quid ergo? Præcellimus eos? Nequaquam. Causati enim sumus Iudæos, et Græcos omnes sub peccato esse,
10 so som skrive stend: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein heller;
sicut scriptum est: Quia non est iustus quisquam:
11 det finst ikkje den som er vitug, det finst ikkje den som søkjer Gud.
non est intelligens, non est requirens Deum.
12 Alle er avvikne, dei er udugande vortne alle saman; det finst ikkje nokon som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
Omnes declinaverunt, simul inutiles facti sunt, non est qui faciat bonum, non est usque ad unum.
13 Ei opna grav er strupen deira, med tungorne sine gjorde dei svik, orme-eiter er under lipporne deira.
Sepulchrum patens est guttur eorum, linguis suis dolose agebant: Venenum aspidum sub labiis eorum:
14 Deira munn er full av bannskap og beiska.
Quorum os maledictione, et amaritudine plenum est:
15 Deira føter er snare til å spilla blod.
Veloces pedes eorum ad effundendum sanguinem:
16 Øyding og usæla hev deira vegar,
Contritio, et infelicitas in viis eorum:
17 og freds veg kjenner dei ikkje.
et viam pacis non cognoverunt:
18 Ingen age for Gud dei heve for augo.»
Non est timor Dei ante oculos eorum.
19 Men me veit at alt det som lovi segjer, det talar ho til deim som hev lovi, so kvar munn skal tagna og all verdi verta saka for Gud,
Scimus autem quoniam quæcumque lex loquitur, iis, qui in lege sunt, loquitur: ut omne os obstruatur, et subditus fiat omnis mundus Deo:
20 sidan inkje kjøt kann verta rettferdiggjort for honom med lovgjerningar; for ved lovi kjem ein til å kjenna synd.
quia ex operibus legis non iustificabitur omnis caro coram illo. Per legem enim cognitio peccati.
21 Men no er Guds rettferd, som lovi og profetarne vitnar um, openberra utan lovi,
Nunc autem sine lege iustitia Dei manifestata est: testificata a lege et Prophetis.
22 det vil segja Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus for alle og yver alle som trur. For det finst inkje skil;
Iustitia autem Dei per fidem Iesu Christi in omnes, et super omnes, qui credunt in eum: non enim est distinctio:
23 alle hev synda og vantar æra for Gud,
Omnes enim peccaverunt, et egent gloria Dei.
24 med di dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysingi i Kristus Jesus.
Iustificati gratis per gratiam ipsius, per redemptionem, quæ est in Christo Iesu,
25 Honom synte Gud fram i blodet hans, som ein nådestol ved trui, til å visa si rettferd, av di han i sitt langmod hadde havt tol med dei synder som fyrr var gjorde -
quem proposuit Deus propitiationem per fidem in sanguine ipsius, ad ostensionem iustitiæ suæ propter remissionem præcedentium delictorum
26 til å visa si rettferd i den tid som no er, so han kunde vera rettferdig og gjera den rettferdig som hev trui på Jesus.
in sustentatione Dei, ad ostensionem iustitiæ eius in hoc tempore: ut sit ipse iustus, et iustificans eum, qui est ex fide Iesu Christi.
27 Kvar er so vår ros? Ho er utestengd. Kva lov er det ved? Gjerningslovi? Nei, ved tru-lovi.
Ubi est ergo gloriatio tua? Exclusa est. Per quam legem? Factorum? Non: sed per legem fidei.
28 For me held fyre at menneskja vert rettferdiggjord ved tru utan lovgjerningar.
Arbitramur enim iustificari hominem per fidem sine operibus legis.
29 Eller er Gud berre Gud for jødar? Er han ikkje Gud for heidningar og? Jau, for heidningar og,
An Iudæorum Deus tantum? Nonne et Gentium? Immo et Gentium.
30 so sant Gud er ein, og han rettferdiggjer dei umskorne av tru, og dei u-umskorne ved tru.
Quoniam quidem unus est Deus, qui iustificat circumcisionem ex fide, et præputium per fidem.
31 Gjer me då lovi um inkje med trui? Nei, langt ifrå; me stadfester lovi.
Legem ergo destruimus per fidem? Absit: sed legem statuimus.
