< Romerne 3 >
1 Kva fyremun hev so jøden? eller kva gagn er det i umskjeringi?
What is the pre-eminence of the Jew, then? or what profit is there of circumcision?
2 Mykje i alle måtar! fyrst og fremst det at Guds ord vart gjeve deim til i vareign.
Much, in every respect: chiefly, indeed, because they were intrusted with the Oracles of God.
3 For korleis er det? um sume var utrue, skulde då deira utruskap gjera Guds truskap til inkjes?
For, what if some did not believe--will not their unbelief destroy the faithfulness of God?
4 Nei, langt ifrå! Lat det standa fast at Gud er sannordig, men kvart menneskje ein ljugar, som skrive stend: «At du må finnast rettferdig i dine ord, og vinna når du fører di sak.»
By no means. But let God be true, and every man a liar; as it is written, "That thou mayest be justified in thy sayings, and mayest overcome when thou judgest."
5 Men um vår urettferd syner Guds rettferd, kva skal me då segja? Er vel Gud urettferdig når han fører vreiden sin yver oss? Eg talar på menneskjevis.
But if our unrighteousness display the justice of God, what shall we say? Is not God unjust, who inflicts vengeance? (I speak after the manner of men.)
6 Nei, langt ifrå! Korleis kunde då Gud døma verdi?
By no means: otherwise, how shall God judge the world?
7 Ja, men um no Guds sannleik ved mi lygn synte seg ovstor til hans æra, kvi vert då eg endå dømd som ein syndar?
Still, if the truth of God has, through my lie, more abounded to his glory, why am I also yet condemned as a sinner--
8 Og skal me ikkje då - som me vert spotta for, og som sume segjer at me lærer - gjera det vonde, so det gode kann koma utav det? Rettferdig er den domen som slike fær yver seg.
and not because we have done evil that good may come, as we are slandered, and as some affirm that we teach--whose condemnation is just?
9 Kva då? Hev me nokon fyremun? Nei, slett ikkje; for me hev fyrr klaga både jødar og grækarar for at dei er under synd alle saman,
What then? Do we excel? Not at all. For we have before proved both Jews and Gentiles to be all under sin.
10 so som skrive stend: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein heller;
As it is written, "Surely there is none righteous; no, not one.
11 det finst ikkje den som er vitug, det finst ikkje den som søkjer Gud.
There is none that understands; there is none that seeks after God.
12 Alle er avvikne, dei er udugande vortne alle saman; det finst ikkje nokon som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
They are all gone out of the way: they are together become unprofitable. There is none that does good; there is not so much as one.
13 Ei opna grav er strupen deira, med tungorne sine gjorde dei svik, orme-eiter er under lipporne deira.
Their throat is an open sepulcher: with their tongues they have used deceit; the poison of asps is under their lips:
14 Deira munn er full av bannskap og beiska.
their mouth is full of cursing and bitterness.
15 Deira føter er snare til å spilla blod.
Their feet are swift to shed blood.
16 Øyding og usæla hev deira vegar,
Destruction and misery lurk in their paths;
17 og freds veg kjenner dei ikkje.
but the path of peace they have not known.
18 Ingen age for Gud dei heve for augo.»
There is no fear of God before their eyes."
19 Men me veit at alt det som lovi segjer, det talar ho til deim som hev lovi, so kvar munn skal tagna og all verdi verta saka for Gud,
Now we know that whatever things the law says, it says to them who are under the law: that every mouth may be stopped, and that all the world may be liable to punishment before God.
20 sidan inkje kjøt kann verta rettferdiggjort for honom med lovgjerningar; for ved lovi kjem ein til å kjenna synd.
Wherefore, by works of law there shall no flesh be justified in his sight; because through law is the knowledge of sin.
21 Men no er Guds rettferd, som lovi og profetarne vitnar um, openberra utan lovi,
But now, a justification which is of God, without law, is exhibited, attested by the law and the prophets:
22 det vil segja Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus for alle og yver alle som trur. For det finst inkje skil;
even a justification which is of God, through faith in Jesus Christ, for all, and upon all, who believe; for there is no difference.
23 alle hev synda og vantar æra for Gud,
For all, having sinned and come short of the glory of God,
24 med di dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysingi i Kristus Jesus.
are justified freely by his favor, through the redemption which is by Christ Jesus:
25 Honom synte Gud fram i blodet hans, som ein nådestol ved trui, til å visa si rettferd, av di han i sitt langmod hadde havt tol med dei synder som fyrr var gjorde -
whom God has set forth a propitiatory, through faith in his blood, for a demonstration of his own justice, in passing by the sins which were before committed, through the forbearance of God:
26 til å visa si rettferd i den tid som no er, so han kunde vera rettferdig og gjera den rettferdig som hev trui på Jesus.
for a demonstration, also, of his justice in the present time, in order that he may be just, when justifying him, who is of the faith of Jesus.
27 Kvar er so vår ros? Ho er utestengd. Kva lov er det ved? Gjerningslovi? Nei, ved tru-lovi.
Where, then, is boasting? It is excluded. By what law? of works? No: but by the law of faith.
28 For me held fyre at menneskja vert rettferdiggjord ved tru utan lovgjerningar.
We conclude, then, that by faith man is justified, without works of law.
29 Eller er Gud berre Gud for jødar? Er han ikkje Gud for heidningar og? Jau, for heidningar og,
Is he the God of the Jews only, and not of the Gentiles, also? Yes, of the Gentiles, also.
30 so sant Gud er ein, og han rettferdiggjer dei umskorne av tru, og dei u-umskorne ved tru.
Seeing there is one God, he will justify the circumcision by faith, and the uncircumcision through the faith.
31 Gjer me då lovi um inkje med trui? Nei, langt ifrå; me stadfester lovi.
Do we, then, make law useless through the faith? By no means: but we establish law.