Romerne 3
1 Kva fyremun hev so jøden? eller kva gagn er det i umskjeringi?
What then [is] the superiority of the Jew? or what the profit of circumcision?
2 Mykje i alle måtar! fyrst og fremst det at Guds ord vart gjeve deim til i vareign.
Much every way: and first, indeed, that to them were entrusted the oracles of God.
3 For korleis er det? um sume var utrue, skulde då deira utruskap gjera Guds truskap til inkjes?
For what? if some have not believed, shall their unbelief make the faith of God of none effect?
4 Nei, langt ifrå! Lat det standa fast at Gud er sannordig, men kvart menneskje ein ljugar, som skrive stend: «At du må finnast rettferdig i dine ord, og vinna når du fører di sak.»
Far be the thought: but let God be true, and every man false; according as it is written, So that thou shouldest be justified in thy words, and shouldest overcome when thou art in judgment.
5 Men um vår urettferd syner Guds rettferd, kva skal me då segja? Er vel Gud urettferdig når han fører vreiden sin yver oss? Eg talar på menneskjevis.
But if our unrighteousness commend God's righteousness, what shall we say? Is God unrighteous who inflicts wrath? I speak according to man.
6 Nei, langt ifrå! Korleis kunde då Gud døma verdi?
Far be the thought: since how shall God judge the world?
7 Ja, men um no Guds sannleik ved mi lygn synte seg ovstor til hans æra, kvi vert då eg endå dømd som ein syndar?
For if the truth of God, in my lie, has more abounded to his glory, why yet am I also judged as a sinner?
8 Og skal me ikkje då - som me vert spotta for, og som sume segjer at me lærer - gjera det vonde, so det gode kann koma utav det? Rettferdig er den domen som slike fær yver seg.
and not, according as we are injuriously charged, and according as some affirm that we say, Let us practise evil things, that good ones may come? whose judgment is just.
9 Kva då? Hev me nokon fyremun? Nei, slett ikkje; for me hev fyrr klaga både jødar og grækarar for at dei er under synd alle saman,
What then? are we better? No, in no wise: for we have before charged both Jews and Greeks with being all under sin:
10 so som skrive stend: «Det finst ingen rettferdig, ikkje ein heller;
according as it is written, There is not a righteous [man], not even one;
11 det finst ikkje den som er vitug, det finst ikkje den som søkjer Gud.
there is not the [man] that understands, there is not one that seeks after God.
12 Alle er avvikne, dei er udugande vortne alle saman; det finst ikkje nokon som gjer godt, det finst ikkje ein einaste.
All have gone out of the way, they have together become unprofitable; there is not one that practises goodness, there is not so much as one:
13 Ei opna grav er strupen deira, med tungorne sine gjorde dei svik, orme-eiter er under lipporne deira.
their throat is an open sepulchre; with their tongues they have used deceit; asps' poison [is] under their lips:
14 Deira munn er full av bannskap og beiska.
whose mouth is full of cursing and bitterness;
15 Deira føter er snare til å spilla blod.
swift their feet to shed blood;
16 Øyding og usæla hev deira vegar,
ruin and misery [are] in their ways,
17 og freds veg kjenner dei ikkje.
and way of peace they have not known:
18 Ingen age for Gud dei heve for augo.»
there is no fear of God before their eyes.
19 Men me veit at alt det som lovi segjer, det talar ho til deim som hev lovi, so kvar munn skal tagna og all verdi verta saka for Gud,
Now we know that whatever the things the law says, it speaks to those under the law, that every mouth may be stopped, and all the world be under judgment to God.
20 sidan inkje kjøt kann verta rettferdiggjort for honom med lovgjerningar; for ved lovi kjem ein til å kjenna synd.
Wherefore by works of law no flesh shall be justified before him; for by law [is] knowledge of sin.
21 Men no er Guds rettferd, som lovi og profetarne vitnar um, openberra utan lovi,
But now without law righteousness of God is manifested, borne witness to by the law and the prophets;
22 det vil segja Guds rettferd ved tru på Jesus Kristus for alle og yver alle som trur. For det finst inkje skil;
righteousness of God by faith of Jesus Christ towards all, and upon all those who believe: for there is no difference;
23 alle hev synda og vantar æra for Gud,
for all have sinned, and come short of the glory of God;
24 med di dei vert rettferdiggjorde ufortent av hans nåde ved utløysingi i Kristus Jesus.
being justified freely by his grace through the redemption which [is] in Christ Jesus;
25 Honom synte Gud fram i blodet hans, som ein nådestol ved trui, til å visa si rettferd, av di han i sitt langmod hadde havt tol med dei synder som fyrr var gjorde -
whom God has set forth a mercy-seat, through faith in his blood, for [the] shewing forth of his righteousness, in respect of the passing by the sins that had taken place before, through the forbearance of God;
26 til å visa si rettferd i den tid som no er, so han kunde vera rettferdig og gjera den rettferdig som hev trui på Jesus.
for [the] shewing forth of his righteousness in the present time, so that he should be just, and justify him that is of [the] faith of Jesus.
27 Kvar er so vår ros? Ho er utestengd. Kva lov er det ved? Gjerningslovi? Nei, ved tru-lovi.
Where then [is] boasting? It has been excluded. By what law? of works? Nay, but by law of faith;
28 For me held fyre at menneskja vert rettferdiggjord ved tru utan lovgjerningar.
for we reckon that a man is justified by faith, without works of law.
29 Eller er Gud berre Gud for jødar? Er han ikkje Gud for heidningar og? Jau, for heidningar og,
Is [God] the God of Jews only? is he not of [the] nations also? Yea, of nations also:
30 so sant Gud er ein, og han rettferdiggjer dei umskorne av tru, og dei u-umskorne ved tru.
since indeed [it is] one God who shall justify [the] circumcision on the principle of faith, and uncircumcision by faith.
31 Gjer me då lovi um inkje med trui? Nei, langt ifrå; me stadfester lovi.
Do we then make void law by faith? Far be the thought: [no, ] but we establish law.
