Romerne 14
1 Tak dykk av den som er veik i trui, utan å setja dykk til doms yver tankarne hans!
Now accept one who is weak in faith, but not for disputes over opinions.
2 Den eine hev tru til å eta alle slag, men den veike et berre urter.
One man has faith to eat all things, but he who is weak eats only vegetables.
3 Den som et, vanvyrde ikkje den som ikkje et; og den som ikkje et, døme ikkje den som et! For Gud hev teke seg av honom.
Don’t let him who eats despise him who doesn’t eat. Don’t let him who doesn’t eat judge him who eats, for God has accepted him.
4 Kven er du som dømer ein framand dreng? Han stend eller fell for sin eigen herre; men han skal verta standande, for Gud hev magt til å halda honom uppe.
Who are you who judge another’s servant? To his own lord he stands or falls. Yes, he will be made to stand, for God has power to make him stand.
5 Den eine gjer skil på dagarne, den andre held alle dagar like; kvar vere fullviss i sin eigen hug.
One man esteems one day as more important. Another esteems every day alike. Let each man be fully assured in his own mind.
6 Den som agtar på dagen, gjer det for Herren, og den som ikkje agtar på dagen, gjer det for Herren. Og den som et, gjer det for Herren, for han takkar Gud; og den som ikkje et, gjer det for Herren og takkar Gud.
He who observes the day, observes it to the Lord; and he who does not observe the day, to the Lord he does not observe it. He who eats, eats to the Lord, for he gives God thanks. He who doesn’t eat, to the Lord he doesn’t eat, and gives God thanks.
7 For ingen av oss liver for seg sjølv, og ingen døyr for seg sjølv;
For none of us lives to himself, and none dies to himself.
8 for um me liver, so liver me for Herren, og me døyr, so døyr me for Herren, so anten me liver eller døyr, høyrer me Herren til.
For if we live, we live to the Lord. Or if we die, we die to the Lord. If therefore we live or die, we are the Lord’s.
9 For Kristus døydde og vart livande att, for di at han skulde vera herre både yver livande og yver daude.
For to this end Christ died, rose, and lived again, that he might be Lord of both the dead and the living.
10 Men du, kvi dømer du bror din? eller du, kvi vanvyrder du bror din? me skal då alle fram for Guds domstol.
But you, why do you judge your brother? Or you again, why do you despise your brother? For we will all stand before the judgement seat of Christ.
11 For det stend skrive: «So sant eg liver, segjer Herren, for meg skal kvart kne seg bøygja, og kvar tunga skal prisa Gud.»
For it is written, “‘As I live,’ says the Lord, ‘to me every knee will bow. Every tongue will confess to God.’”
12 So skal då kvar og ein av oss gjera Gud rekneskap for seg sjølv.
So then each one of us will give account of himself to God.
13 Lat oss difor ikkje lenger døma kvarandre, men døm heller so, at de ikkje skal leggja støyt eller fella for bror dykkar!
Therefore let’s not judge one another any more, but judge this rather, that no man put a stumbling block in his brother’s way, or an occasion for falling.
14 Eg veit og er viss på det i Herren Jesus, at ingen ting er urein i seg sjølv; men dersom nokon held noko for ureint, so er det ureint for honom.
I know and am persuaded in the Lord Jesus that nothing is unclean of itself; except that to him who considers anything to be unclean, to him it is unclean.
15 Fær bror din sorg for din mat skuld, so fer du ikkje lenger fram i kjærleik; før ikkje med din mat honom i fortaping som Kristus døydde for!
Yet if because of food your brother is grieved, you walk no longer in love. Don’t destroy with your food him for whom Christ died.
16 Lat då ikkje det gode de hev, verta til spott!
Then don’t let your good be slandered,
17 For Guds rike er ikkje eting og drikking, men rettferd og fred og gleda i den Heilage Ande;
for God’s Kingdom is not eating and drinking, but righteousness, peace, and joy in the Holy Spirit.
18 for den som tener Kristus i det, han er hugnadleg for Gud og tekkjeleg for menneskje.
For he who serves Christ in these things is acceptable to God and approved by men.
19 Lat oss difor trå etter det som tener til fred og til uppbyggjing innbyrdes.
So then, let’s follow after things which make for peace, and things by which we may build one another up.
20 Riv ikkje ned Guds verk for mat skuld! Alt er vel reint, men det er vondt for det menneskje som et med samvitsagg.
Don’t overthrow God’s work for food’s sake. All things indeed are clean, however it is evil for that man who creates a stumbling block by eating.
21 Det er godt å ikkje eta kjøt eller drikka vin eller gjera noko som bror din støyter seg på.
It is good to not eat meat, drink wine, nor do anything by which your brother stumbles, is offended, or is made weak.
22 Du hev tru; hav henne hjå deg sjølv for Gud! Sæl er den som ikkje dømer seg sjølv i det han valet han gjer;
Do you have faith? Have it to yourself before God. Happy is he who doesn’t judge himself in that which he approves.
23 men den som tvilar - et han, so er han dømd, av di det ikkje er gjort av tru; alt som ikkje er av tru, det er synd.
But he who doubts is condemned if he eats, because it isn’t of faith; and whatever is not of faith is sin.
