Romerne 13
1 Kvar mann skal vera lydug mot dei fyresette styremagter. For det finst ikkje styremagt utan av Gud, men dei som finst, deim hev Gud skipa,
Let every soul be subject to the higher authorities. For there is no authority but from God: the authorities that are, have been appointed by God.
2 so den som set seg imot styremagti, han stend imot Guds skipnad; men den som stend imot, skal få sin dom.
Therefore, he that resists the authority, resists the appointment of God; and those who resist shall receive to themselves condemnation.
3 For dei styrande er ikkje til rædsla for den gode gjerning, men for den vonde. Vil du sleppa å ræddast styremagti? Gjer det som godt er, so skal du få ros av henne;
For rulers are not a terror to works that are good, but to those which are evil. Will you, then, not be afraid of the authority? Do that which is good, and you shall receive praise from the same.
4 for ho er Guds tenar, deg til gode. Men gjer du det som vondt er, so ræddast! for ho ber ikkje sverdet for inkje; ho er Guds tenar, ein hemnar til refsing yver den som gjer det som vondt er.
For he is the minister of God to you for that which is good. But if you do what is evil, be afraid; for he bears not the sword in vain. For he is the minister of God to inflict punishment on him that does evil.
5 Difor er det naudsynleg å vera lydug, ikkje berre for refsingi skuld, men og for samvitet.
Wherefore, it is necessary to be subject, not only because of punishment, but also for conscience sake.
6 Difor legg de og skatt, for dei er Guds tenarar, som just tek vare på dette.
On this very account, too, pay tribute also: for they are the public servants of God, attending continually to this very thing.
7 Gjev då alle det de er deim skuldige: skatt til den som skatt skal hava, toll til den som toll skal hava, age til den som age skal hava, æra til den som æra skal hava.
Render, therefore, to all their dues; tribute, to whom tribute is due; custom, to whom custom; fear, to whom fear; honor, to whom honor is due.
8 Ver ingen noko skuldige, utan det å elska kvarandre! for den som elskar den andre, hev uppfyllt lovi.
Owe no one any thing, except to love one another; for he that loves another, has fulfilled the law.
9 For ordi: «Du skal ikkje gjera hor, du skal ikkje slå i hel, du skal ikkje stela, du skal ikkje lysta, » og kva anna bodord det kann vera, det samlar seg til eitt i dette: «Du skal elska næsten din som deg sjølv.»
For these commandments: You shall not commit adultery, you shall not kill, you shall not steal, you shall not indulge evil desire; and if there is any other commandment, all are summed up in this saying, namely: You shall love your neighbor as yourself.
10 Kjærleiken gjer ikkje næsten noko vondt; difor er kjærleiken uppfylling av lovi.
Love works no evil to our neighbor; therefore, love is the fulfilling of the law.
11 Og dette lyt me gjera, sidan me kjenner tidi, at timen er komen då me skal vakna or svevnen; for frelsa er oss næmare no enn då me tok ved trui.
And do this, because you know the time, that the hour has already come when we should awake out of sleep; for now is our salvation nearer than when we believed:
12 Det lid med natti, og det stundar mot dag; lat oss då leggja verki frå myrkret av, og taka våpni til ljoset på!
the night is far advanced, the day draws near. Let us, therefore, put off the works of darkness, and let us put on the armor of light.
13 Lat oss ferdasta sømeleg som um dagen, ikkje i svir og drykk, ikkje i utukt og lauslivnad, ikkje i kiv og ovund,
Let us walk in a becoming manner, as in the day; not in riotings and in drunkenness, not in lewdness and in wantonness, not in contention and in envy:
14 men iklæd dykk Herren Jesus Kristus, og hav ikkje soleis umsut for kjøtet, at det vekkjer lyster!
but put on the Lord Jesus Christ, and make no provision for the desires of the flesh.
