< Romerne 12 >
1 So legg eg dykk då på hjarta, brør, ved Guds miskunn, at de må bjoda fram likamarne dykkar til eit offer som er livande og heilagt og hugnadlegt for Gud - det er dykkar åndelege gudstenesta -
Therefore I urge you, brothers, by the mercies of God, to present your bodies a living sacrifice, holy, acceptable to God, which is your spiritual service.
2 og skikka dykk ikkje likt med denne verdi, men umlagast med uppatnying av hugen dykkar, so de kann prøva kva som er Guds vilje: det gode og hugnadlege og fullkomne. (aiōn )
Don’t be conformed to this world, but be transformed by the renewing of your mind, so that you may prove what is the good, well-pleasing, and perfect will of God. (aiōn )
3 For ved den nåde som eg hev fenge, segjer eg til kvar og ein millom dykk, at han ikkje skal tenkja høgre um seg enn han bør tenkja, men tenkja visleg, alt etter som Gud hev tiletla kvar sitt mål av tru.
For I say through the grace that was given me, to everyone who is among you, not to think of yourself more highly than you ought to think; but to think reasonably, as God has apportioned to each person a measure of faith.
4 For liksom me hev mange lemer på ein likam, men ikkje alle lemerne hev den same gjerning,
For even as we have many members in one body, and all the members don’t have the same function,
5 soleis er me mange ein likam i Kristus, men kvar for seg er me kvarannans lemer.
so we, who are many, are one body in Christ, and individually members of one another,
6 Og sidan me hev ulike nådegåvor alt etter den nåde som me hev fenge, so lat oss, um me hev profetgåva, bruka henne etter som me hev tru til,
having gifts differing according to the grace that was given to us: if prophecy, let’s prophesy according to the proportion of our faith;
7 eller um me hev ei tenesta, taka vare på tenesta, eller um ein er lærar, på lærdomen,
or service, let’s give ourselves to service; or he who teaches, to his teaching;
8 eller um ein skal påminna, på påminningi; den som etlar ut, gjere det i god tru; den som er styrar, vere det med ihuge; den som gjer miskunn, gjere det med gleda!
or he who exhorts, to his exhorting; he who gives, let him do it with generosity; he who rules, with diligence; he who shows mercy, with cheerfulness.
9 Lat kjærleiken utan fals; styggjest ved det vonde, haldt fast ved det gode!
Let love be without hypocrisy. Abhor that which is evil. Cling to that which is good.
10 Ver varmhjarta mot kvarandre i broderkjærleik; kappast um å visa kvarandre vyrdnad!
In love of the brothers be tenderly affectionate to one another; in honor prefer one another,
11 Ver ikkje lunka i dykkar ihuge; ver brennande i åndi; ten Herren!
not lagging in diligence, fervent in spirit, serving the Lord,
12 Ver glade i voni, toluge i trengsla, trottuge i bøni!
rejoicing in hope, enduring in troubles, continuing steadfastly in prayer,
13 Syn samhug med dei heilage i deira trong, legg vinn på gjestmildskap!
contributing to the needs of the saints, and given to hospitality.
14 Velsigna deim som forfylgjer dykk; velsigna, og banna ikkje!
Bless those who persecute you; bless, and don’t curse.
15 Gled dykk med dei glade og gråt med dei gråtande!
Rejoice with those who rejoice. Weep with those who weep.
16 Ver samlyndte med kvarandre; trå ikkje etter det høge; men haldt dykk gjerne til det låge; ver ikkje sjølvkloke!
Be of the same mind one toward another. Don’t set your mind on high things, but associate with the humble. Don’t be wise in your own conceits.
17 Gjev ikkje nokon att vondt for vondt; legg vinn på det som godt er, for alle manns åsyn!
Repay no one evil for evil. Respect what is honorable in the sight of all men.
18 So framt det er mogelegt, so haldt de på dykkar sida fred med alle menneskje!
If it is possible, as much as it is up to you, be at peace with all men.
19 Hemn dykk ikkje sjølve, mine kjære, men gjev vreiden umrøme! For det stend skrive: «Meg høyrer hemnen til, eg skal gjeva attgjeld, segjer Herren.»
Don’t seek revenge yourselves, beloved, but give place to God’s wrath. For it is written, “Vengeance belongs to me; I will repay, says the Lord.”
20 Um då fienden din er hungrig, so gjev honom mat; er han tyrst, so gjev honom drikka! for når du gjer det, sankar du gloande kol på hovudet hans.
Therefore “If your enemy is hungry, feed him. If he is thirsty, give him a drink; for in doing so, you will heap coals of fire on his head.”
21 Lat ikkje det vonde vinna yver deg, men vinn du yver det vonde med det gode!
Don’t be overcome by evil, but overcome evil with good.