Romerne 11
1 Difor segjer eg: Hev då Gud støytt frå seg folket sitt? Nei, langt ifrå; for eg er og ein israelit, av Abrahams ætt, av Benjamins ættgrein.
I say, then, has God cast off his people? By no means. For, even I am an Israelite, of the seed of Abraham, of the tribe of Benjamin.
2 Gud hev ikkje støytt frå seg folket sitt som han kjende fyreåt. Eller veit de ikkje kva Skrifti segjer der ho talar um Elia, korleis han stig fram for Gud imot Israel og segjer:
God has not cast off his people whom formerly he acknowledged. Do you not know, what the scripture says to Elijah; when he complains to God against Israel, saying,
3 «Herre! Profetarne dine drap dei, altari dine reiv dei ned, og eg vart åleine att, og dei stend meg etter livet.»
"Lord, they have killed thy prophets, and have digged down thy altars, and I am let alone, and they seek my life?"
4 Men kva segjer Guds svar til honom? «Eg leivde meg sju tusund mann som ikkje bøygde kne for Ba’al.»
But what says the answer to God to him? "I have reserved to myself seven thousand men, who have not bowed the knee to Baal."
5 Soleis hev det då og i denne tid vorte att ein leivning etter nådens utveljing.
So, then, even at this present time, there is a remnant according to an election by favor.
6 Men er det av nåde, so er det ikkje lenger av gjerningar, elles vert nåden ikkje nåde lenger.
And if by favor, it is no more of works: otherwise favor is no more favor.
7 Kva so? Det som Israel trår etter, det hev det ikkje nått, men dei utvalde hev nått det, dei hine hev vorte forherde,
What then? The thing Israel earnestly seeks, that he has not obtained. But the election has obtained it, and the rest are blinded.
8 som skrive stend: «Gud gav deim ei dauvskapsånd, augo til å ikkje sjå og øyro til å ikkje høyra, alt til den dag i dag.»
As it is written, "God has given them a spirit of deep sleep; eyes not seeing, and ears not hearing, until this present day."
9 Og David segjer: «Lat bordet deira verta deim ei snara og ei gildra ei fella og ei attergjeld!
And David says, "Let their table be for a snare, and a trap, and a stumbling block, and a recompense to them.
10 Lat augo deira dimmast, so dei ikkje ser, og bøyg alltid ryggen deira!»
Let their eyes be darkened, so as not to see; and let them bow down their back continually.
11 Difor segjer eg: Hev dei då snåva for di at dei skulde falla? Nei, langt ifrå! men ved deira fall er frelsa komi til heidningarne, so det skal vekkja deim til kapphug.
I ask, then, have they stumbled, that they may fall? By no means. But, through their fall, salvation is given to the Gentiles, to excite them to emulation.
12 Men er deira fall ein rikdom for verdi, og deira skade ein rikdom for heidningar, kor mykje meir då deira fullending!
Now, if the fall of them be the riches of the world; and the diminishing of them the riches of the Gentiles; how much more their fullness?
13 For til dykk talar eg, de heidningar. So sant som eg er heidningapostel, ærar eg embættet mitt,
Now, I speak to you, Gentiles, (and inasmuch as I am the Apostle to the Gentiles, I do honor to my ministry, )
14 um eg då kunde vekkja samættingarne mine til kapphug og få frelst nokre av deim.
if by any means I may excite to emulation my kindred, and may save some of them.
15 For hev verdi vorte forlikt med Gud med då dei var burtkasta, kva anna vert det då enn liv av daude, når dei vert mottekne?
For, if the casting away of them be the reconciling of the world; what will the receiving of them be, but life from the dead?
16 Men er fyrstegrøda heilag, so er deigi det og, og er roti heilag, so er greinerne det og.
Moreover, if the first fruit be holy, the mass is also holy; and if the root be holy, so are the branches.
17 Um no like vel sume av greinerne vart avbrotne, og du, som var ein vill oljekvist, vart innpota imillom deim og vart samhavande med deim i roti og feita på oljetreet,
Now, if some of the branches were broken off, and you who are a wild olive, are ingrafted among them, and are become a joint partaker of the root and fatness of the olive;
18 so rosa deg ikkje imot greinerne! men um du rosar deg, so er det då ikkje du som ber roti, men roti som ber deg.
boast not against the branches: but if you boast, still, you bear not the root, but the root you.
19 So vil du vel segja: «Greinerne vart avbrotne for di at eg skulde verta innpota.»
You will say, however, The branches were broken off, that I might be grafted in.
20 Ja vel! ved si vantru vart dei avbrotne, men du stend ved trui; ovmodast ikkje, men ottast!
True: by unbelief they were broken off, and you by faith, stand. Be not high-minded, but fear.
21 For sparde ikkje Gud dei naturlege greinerne, so vil han ikkje spara deg heller.
For, if God spared not the natural branches; perhaps, neither will he spare you.
22 Sjå då Guds godleik og strengleik: Strengleik imot deim som er falne, men godleik imot deg, so framt du held deg til godleiken, elles skal du og verta avhoggen.
Behold, then, the goodness and severity of God! Toward them who fell, severity: but toward you, goodness, if you continue in his goodness: otherwise, you also shall be cut off.
23 Men hine skal og verta innpota, dersom dei ikkje held fram i vantrui; for Gud er megtig til å pota deim inn att.
And even they, if they continued not in unbelief, shall be grafted in: for God is able to graft them in again.
24 For dersom du vart avhoggen av det oljetreet som er vilt av naturi, og imot naturi innpota i eit godt oljetre, kor mykje heller skal dei då verta innpota i sitt eige oljetre, dei som av naturi høyrer til der!
For if you were cut off from the olive, by nature wild, and were contrary to nature, grafted into the good olive; how much rather shall those who are the natural branches, be grafted into their own olive?
25 For eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um denne løyndomen - so de ikkje skal tykkjast dykk sjølve kloke - at forherding til deils er komi yver Israel, til dess at fullnaden av heidningarne er komen inn,
For, brethren, that you may not be, wise in your own conceits, I would not have you ignorant of this secret, that blindness, in part, has happened to Israel, till the fullness of the Gentiles come in.
26 og so skal heile Israel verta frelst, som skrive stend: «Frå Sion skal frelsaren koma, rydja gudløysa burt frå Jakob,
And so all Israel shall be saved; as it is written, "The deliverer shall come out of Zion, and shall turn away ungodliness from Jacob.
27 og når eg tek burt deira synder, er dette mi pakti med deim.»
For this is my covenant with them, when I shall take away their sins."
28 Etter evangeliet er dei fiendar for dykkar skuld, men etter utveljingi er dei elska for federne skuld;
With respect to the gospel, indeed, they are enemies, on your account: but with respect to the election, they are beloved on account of the fathers.
29 for Gud tregar ikkje på nådegåvorne sine og kallet sitt.
For the free gifts and calling of God are without repentance.
30 For liksom de fyrr var ulyduge mot Gud, men no hev fenge miskunn ved deira ulydnad,
Besides, as you, in times past, have disobeyed God, yet now have obtained mercy through their disobedience;
31 so hev dei og no vore ulyduge for at dei og skal få miskunn med den miskunn som de hev fenge;
even so these, also, have no disobeyed, that through your mercy, they also may obtain mercy.
32 for Gud hev gjeve deim alle yver til ulydnad, so han skulde kunna miskunna deim alle. (eleēsē g1653)
For God has shut up together all for disobedience, that he might have mercy upon all. (eleēsē g1653)
33 Å, for djup av rikdom og visdom hjå Gud! Kor uransakelege domarne hans er, og kor urekkjande vegarne hans!
Oh that depth of the riches and of the wisdom and of the knowledge of God! How unsearchable are his judgments, and his ways past finding out!
34 For kven kjende Herrens hug? eller kven var rådgjevaren hans?
For who has known the mind of the Lord? or who has been his counsellor?
35 Eller kven gav honom noko fyreåt, so han skulde få vederlag att?
or who has first given to him, and it shall be recompensed to him again?
