Romerne 10
1 Brør! mitt hjartans ynskje og mi bøn til Gud for deim er at dei må verta frelste.
Brothers, the indeed desire of my heart and the supplication (they [are] *k*) to God on behalf (*k*) (of them *N(K)O*) (is *k*) for salvation.
2 For eg gjev deim det vitnemålet at dei hev ihuge for Gud, men ikkje med skynsemd;
I bear witness for about them that zeal for God they have but not according to knowledge.
3 for då dei ikkje kjende Guds rettferd, men stræva etter å grunna si eigi rettferd, so gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.
Being ignorant of for the of God righteousness and the [their] own righteousness seeking to establish to the righteousness of God not they submitted.
4 For Kristus er enden på lovi til rettferd for kvar den som trur.
[The] end for of law [is] Christ unto righteousness to everyone who is believing.
5 For Moses skriv um den rettferd som er av lovi: «Det menneskjet som gjer desse ting, skal liva ved deim.»
Moses for writes [of] the righteousness that [is] of the law that The having done these things man will live by (these [things]. *NK(O)*)
6 Men den rettferdi som er av tru, segjer so: «Seg ikkje i ditt hjarta: «Kven skal fara upp til himmelen» - det vil segja til å henta Kristus ned -?
The however of faith righteousness thus speaks: Not you may say in the heart of you; Who will ascend into heaven?’ That is Christ to bring down;
7 eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen» - det vil segja til å henta Kristus upp frå dei daude -?» (Abyssos g12)
or Who will descend into the abyss?’ That is Christ out from [the] dead to bring up. (Abyssos g12)
8 Men kva segjer ho? «Ordet er deg nær i munnen din og i hjarta ditt; » det er ordet um tru, det som me forkynner,
But what says it? Near you the declaration is in the mouth of you and in the heart of you; That is the declaration of faith which we proclaim;
9 for dersom du sannar med munnen din at Jesus er herre, og trur du i hjarta ditt at Gud vekte honom upp frå dei daude, so skal du verta frelst;
for if you shall confess (the declaration *O*) with the mouth of you (that *o*) (Lord Jesus [is] *NK(o)*) and may believe in the heart of you that God Him raised out from [the] dead, you will be saved;
10 for med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar ein til frelsa.
In the heart for is belief unto righteousness, in the mouth now is confession unto salvation.
11 For Skrifti segjer: «Kvar den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»
Says for the Scripture; Everyone who is believing on Him not will be put to shame.
12 For det er inkje skil på jøde og grækar; alle hev dei same Herre, som er rik nok for alle som kallar på honom.
Not for there is difference Jew between and Greek; for the same Lord of all is rich toward all those calling Him.
13 For kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst.
Whoever for that maybe may call upon the name of [the] Lord will be saved.
14 Korleis skal dei då kalla på den som dei ikkje trur på? og korleis skal dei tru der dei ikkje hev høyrt? og korleis skal dei høyra utan det er nokon som forkynner?
How then (shall they call *N(k)O*) on [Him] whom not they believed? How now (shall they believe *N(k)O*) of whom not they have heard? How now (shall they hear *N(k)O*) apart from preaching?
15 Og korleis skal dei forkynna utan dei vert utsende? som skrive stend: «Kor fagre føterne deira er, som forkynner fred, som ber godt bod!»
How now (shall they preach *N(k)O*) only unless they shall be sent? (Even as *NK(o)*) it has been written: How beautiful the feet of those evangelising [about] (peace of those evangelising *K*) the good [things]!
16 Men ikkje alle lydde fagnadbodet. For Jesaja segjer: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde?»
But not all heeded the good news; Isaiah for says; Lord, who has believed the report of us?
17 So kjem då trui av høyring, men høyringi ved Kristi ord.
So faith [is] from hearing and hearing through declaration (of Christ. *N(K)O*)
18 Men eg segjer: Hev dei då ikkje høyrt det? Jau, til vissa; «røysti deira gjekk yver all jordi, og ordi deira til heimsens endar.»
But I ask; certainly surely did they hear? Indeed Into all the earth has gone out the voice of them and to the ends of the world the declarations of them.
19 Men eg segjer: Skyna ikkje Israel det då? Fyrst segjer Moses: «Eg vil gjera dykk åbruige på det som ikkje er eit folk, på eit uvitugt folk vil eg gjera dykk harme.»
But I ask; surely not Israel not did know First Moses says: I myself will provoke to jealousy you by [those] not a nation by a nation without understanding I will anger you.
20 Og Jesaja vågar seg til å segja: «Eg vart funnen av deim som ikkje søkte meg; eg synte meg for deim som ikkje spurde etter meg.»
Isaiah then is very bold and says: I was found (by *no*) those Me myself not seeking, manifest I became (by *o*) those Me myself not inquiring after.
21 Men um Israel segjer han: «All dagen rette eg ut henderne mine til eit ulydugt og motstridigt folk.»
As for however Israel he says: All the day I have stretched out the hands of Mine to a people disobeying and contradicting.
