Romerne 10

1 Brør! mitt hjartans ynskje og mi bøn til Gud for deim er at dei må verta frelste.

Brethren, mine hearts desire and prayer to God for Israel is, that they might be saued.

2 For eg gjev deim det vitnemålet at dei hev ihuge for Gud, men ikkje med skynsemd;

For I beare them record, that they haue the zeale of God, but not according to knowledge.

3 for då dei ikkje kjende Guds rettferd, men stræva etter å grunna si eigi rettferd, so gav dei seg ikkje inn under Guds rettferd.

For they, being ignorant of the righteousnes of God, and going about to stablish their owne righteousnes, haue not submitted themselues to the righteousnes of God.

4 For Kristus er enden på lovi til rettferd for kvar den som trur.

For Christ is the end of the Law for righteousnes vnto euery one that beleeueth.

5 For Moses skriv um den rettferd som er av lovi: «Det menneskjet som gjer desse ting, skal liva ved deim.»

For Moses thus describeth the righteousnes which is of the Lawe, That the man which doeth these things, shall liue thereby.

6 Men den rettferdi som er av tru, segjer so: «Seg ikkje i ditt hjarta: «Kven skal fara upp til himmelen» - det vil segja til å henta Kristus ned -?

But the righteousnes which is of faith, speaketh on this wise, Say not in thine heart, Who shall ascend into heauen? (that is to bring Christ from aboue)

7 eller: «Kven skal fara ned i avgrunnen» - det vil segja til å henta Kristus upp frå dei daude -?» (Abyssos g12)

Or, Who shall descend into the deepe? (that is to bring Christ againe from the dead) (Abyssos g12)

8 Men kva segjer ho? «Ordet er deg nær i munnen din og i hjarta ditt; » det er ordet um tru, det som me forkynner,

But what sayth it? The worde is neere thee, euen in thy mouth, and in thine heart. This is the worde of faith which we preach.

9 for dersom du sannar med munnen din at Jesus er herre, og trur du i hjarta ditt at Gud vekte honom upp frå dei daude, so skal du verta frelst;

For if thou shalt confesse with thy mouth the Lord Iesus, and shalt beleeue in thine heart, that God raised him vp from the dead, thou shalt be saued:

10 for med hjarta trur ein til rettferd, og med munnen sannar ein til frelsa.

For with the heart man beleeueth vnto righteousnes, and with the mouth man confesseth to saluation.

11 For Skrifti segjer: «Kvar den som trur på honom, skal ikkje verta til skammar.»

For the Scripture saith, Whosoeuer beleeueth in him, shall not be ashamed.

12 For det er inkje skil på jøde og grækar; alle hev dei same Herre, som er rik nok for alle som kallar på honom.

For there is no difference betweene the Iewe and the Grecian: for he that is Lord ouer all, is rich vnto all, that call on him.

13 For kvar den som kallar på Herrens namn, skal verta frelst.

For whosoeuer shall call vpon the Name of the Lord, shalbe saued.

14 Korleis skal dei då kalla på den som dei ikkje trur på? og korleis skal dei tru der dei ikkje hev høyrt? og korleis skal dei høyra utan det er nokon som forkynner?

But how shall they call on him, in whome they haue not beleeued? and how shall they beleeue in him, of whom they haue not heard? and howe shall they heare without a preacher?

15 Og korleis skal dei forkynna utan dei vert utsende? som skrive stend: «Kor fagre føterne deira er, som forkynner fred, som ber godt bod!»

And how shall they preach, except they be sent? as it is written, Howe beautifull are the feete of them which bring glad tidings of peace, and bring glad tidings of good things!

16 Men ikkje alle lydde fagnadbodet. For Jesaja segjer: «Herre, kven trudde det bodet me høyrde?»

But they haue not all obeyed ye Gospel: for Esaias saith, Lord, who hath beleeued our report?

17 So kjem då trui av høyring, men høyringi ved Kristi ord.

Then faith is by hearing, and hearing by the worde of God.

18 Men eg segjer: Hev dei då ikkje høyrt det? Jau, til vissa; «røysti deira gjekk yver all jordi, og ordi deira til heimsens endar.»

But I demaund, Haue they not heard? No doubt their sound went out through all the earth, and their wordes into the endes of the worlde.

19 Men eg segjer: Skyna ikkje Israel det då? Fyrst segjer Moses: «Eg vil gjera dykk åbruige på det som ikkje er eit folk, på eit uvitugt folk vil eg gjera dykk harme.»

But I demaund, Did not Israel knowe God? First Moses sayth, I will prouoke you to enuie by a nation that is not my nation, and by a foolish nation I will anger you.

20 Og Jesaja vågar seg til å segja: «Eg vart funnen av deim som ikkje søkte meg; eg synte meg for deim som ikkje spurde etter meg.»

And Esaias is bolde, and saith, I was found of them that sought me not, and haue bene made manifest to them that asked not after me.

21 Men um Israel segjer han: «All dagen rette eg ut henderne mine til eit ulydugt og motstridigt folk.»

And vnto Israel hee sayth, All the day long haue I stretched foorth mine hand vnto a disobedient, and gainesaying people.