Romerne 1

1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,

Paul, a servant of Jesus Christ, called to be an apostle, separated to the gospel of God,

2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,

( Which he had promised before by his prophets in the holy scriptures, )

3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,

Concerning his Son Jesus Christ our Lord, who was born of the seed of David according to the flesh;

4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,

And declared to be the Son of God with power, according to the spirit of holiness, by the resurrection from the dead:

5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld

By whom we have received grace and apostleship, for obedience to the faith among all nations, for his name:

6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -

Among whom are ye also the called of Jesus Christ:

7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

To all that are in Rome, beloved of God, called to be saints: Grace to you and peace from God our Father, and the Lord Jesus Christ.

8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.

First, I thank my God through Jesus Christ for you all, that your faith is spoken of throughout the whole world.

9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.

For God is my witness, whom I serve with my spirit in the gospel of his Son, that without ceasing I make mention of you always in my prayers;

10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.

Making request, if by any means now at length I may have a prosperous journey by the will of God to come to you.

11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,

For I long to see you, that I may impart to you some spiritual gift, to the end that ye may be established;

12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.

That is, that I may be comforted together with you by the mutual faith both of you and me.

13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.

Now I would not have you ignorant, brethren, that I have often purposed to come to you, ( but was hindered until now, ) that I might have some fruit among you also, even as among other Gentiles.

14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.

I am debtor both to the Greeks, and to the Barbarians; both to the wise, and to the unwise.

15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.

So, as much as in me is, I am ready to preach the gospel to you that are at Rome also.

16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.

For I am not ashamed of the gospel of Christ: for it is the power of God to salvation to every one that believeth; to the Jew first, and also to the Greek.

17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»

For in this is the righteousness of God revealed from faith to faith: as it is written, The just shall live by faith.

18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.

For the wrath of God is revealed from heaven against all ungodliness and unrighteousness of men, who hold the truth in unrighteousness;

19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.

Because that which may be known of God is evident in them; for God hath shown it to them.

20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)

For the invisible things of him from the creation of the world are clearly seen, being understood by the things that are made, even his eternal power and Godhead; so that they are without excuse: (aïdios g126)

21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.

Because that, when they knew God, they glorified him not as God, neither were thankful; but became vain in their imaginations, and their foolish heart was darkened.

22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,

Professing themselves to be wise, they became fools,

23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.

And changed the glory of the incorruptible God into an image made like corruptible man, and birds, and fourfooted beasts, and creeping things.

24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,

Therefore God also gave them up to uncleanness through the lusts of their own hearts, to dishonour their own bodies between themselves:

25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)

Who changed the truth of God into a lie, and worshipped and served the creature more than the Creator, who is blessed for ever. Amen. (aiōn g165)

26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,

For this cause God gave them up to vile affections: for even their women changed the natural use into that which is against nature:

27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.

And likewise also the men, leaving the natural use of the woman, burned in their lust one toward another; men with men working that which is unseemly, and receiving in themselves that recompence of their error which was due.

28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:

And even as they did not like to retain God in their knowledge, God gave them over to a debased mind, to do those things which are not proper;

29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,

Being filled with all unrighteousness, immorality, wickedness, covetousness, maliciousness; full of envy, murder, strife, deceit, malignity; whisperers,

30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,

Backbiters, haters of God, insolent, proud, boasters, inventors of evil things, disobedient to parents,

31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;

Without understanding, covenantbreakers, without natural affection, implacable, unmerciful:

32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.

Who knowing the judgment of God, that they who commit such things are worthy of death, not only do the same, but have pleasure in them that do them.