Romerne 1

1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,

Paul, a servant of Jesus Christ, called to be an apostle, set apart for the gospel of God,

2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,

which he promised beforehand through his prophets in the holy Scriptures,

3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,

concerning his Son, who was descended from David according to the flesh

4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,

and who was declared to be the Son of God in power according to the Spirit of holiness by the resurrection from the dead, Jesus Christ our Lord,

5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld

through whom we have received grace and apostleship to bring about the obedience of faith for the sake of his name among all the Gentiles,

6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -

including you who are also called to belong to Jesus Christ;

7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!

to all who are in Rome, beloved by God and called to be saints: Grace to you and peace from God our Father and the Lord Jesus Christ.

8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.

First, I give thanks to my God through Jesus Christ for you all, because your faith is proclaimed in all the world.

9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.

For God is my witness, whom I serve with my spirit in the gospel of his Son, that I continually remember you,

10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.

always pleading in my prayers that somehow by God's will I may now at last succeed in coming to you.

11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,

For I long to see you so that I may impart to you some spiritual gift, that you may be established,

12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.

that is, that while I am among you we may be mutually encouraged by each other's faith, both yours and mine.

13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.

I do not want you to be unaware, brothers, that I have often intended to come to you (but have been hindered until the present time) so that I might have some fruit among you as well, just as I have had among the other Gentiles.

14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.

I am under obligation both to Greeks and to barbarians, both to the wise and to the foolish;

15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.

thus the eagerness on my part to preach the gospel to you also who are in Rome.

16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.

For I am not ashamed of the gospel of Christ, because it is the power of God for salvation to everyone who believes, both to the Jew first and also to the Greek.

17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»

For in it the righteousness of God is revealed from faith to faith, just as it is written, “The righteous will live by faith.”

18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.

For the wrath of God is revealed from heaven against all ungodliness and unrighteousness of men, who suppress the truth by their unrighteousness.

19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.

Because what is known about God is evident among them, for God has made it evident to them.

20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)

For his invisible qualities, both his everlasting power and his divinity, have been plainly seen from the creation of the world, being perceived through what has been made, so that they are without excuse. (aïdios g126)

21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.

For although they knew God, they did not glorify him as God or give thanks, but they became futile in their thoughts, and their senseless hearts were darkened.

22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,

Claiming to be wise, they became fools

23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.

and exchanged the glory of the immortal God for images resembling mortal man, birds, four-footed animals, and reptiles.

24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,

Therefore God gave them up in the lusts of their hearts to impurity, to dishonor their bodies among themselves,

25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)

because they exchanged the truth of God for falsehood and worshiped and served the creature rather than the Creator, who is blessed forever. Amen. (aiōn g165)

26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,

For this reason God gave them up to dishonorable passions, for their women exchanged the natural function for that which is contrary to nature.

27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.

In the same way the men also, having abandoned the natural function of the female, were inflamed in their lust for one another, men committing shameful acts with men and receiving in themselves the due penalty for their error.

28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:

And just as they considered it worthless to have God in their knowledge, God gave them up to a worthless mind, to do what is not proper.

29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,

They are filled with all unrighteousness, fornication, evil, covetousness, and malice. They are full of envy, murder, strife, deceit, and maliciousness. They are gossips,

30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,

slanderers, haters of God, insolent, proud, boasters, inventors of evil, disobedient to parents,

31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;

senseless, untrustworthy, without natural affection, irreconcilable, and unmerciful.

32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.

Though they know the ordinance of God, that those who practice such things deserve death, they not only do them but also approve of those who practice them.