Romerne 1
1 Paulus, Jesu Kristi tenar, kalla til apostel, utkåra til å forkynna Guds evangelium,
Paul, a servant of Jesus Christ, a called Apostle, set apart for the gospel of God,
2 som han lova fyreåt gjenom profetarne sine i heilage skrifter,
(which he formerly announced by his prophets, in the Sacred Writings, )
3 um Son hans, som etter kjøtet er komen av Davids ætt,
concerning his Son, Jesus Christ our Lord; descended from David, as to his flesh,
4 som etter heilagdoms ånd er sannsynt å vera Guds velduge Son ved uppstoda frå dei daude, Jesus Kristus, vår Herre,
and constituted the Son of God, with power, as to his holy spiritual nature, after his resurrection from the dead:
5 som me fekk nåde ved og apostel-embætte til å verka lydnad i tru millom alle heidningfolki for hans namn skuld
by whom we have received favor, even the apostolic office, for the obedience of faith among all nations, for his name's sake:
6 - millom deim er de og kalla til Jesus Kristus -
among whom are you, also, called of Jesus Christ:
7 til alle deim i Rom som Gud elskar, de kalla, heilage: Nåde vere med dykk og fred frå Gud, vår Fader, og Herren Jesus Kristus!
To all who are in Rome, beloved of God, called saints; favor be to you, and peace from God our Father, and the Lord Jesus Christ.
8 Fyrst takkar eg min Gud ved Jesus Kristus for dykk alle, av di trui dykkar er namngjeti i heile verdi.
First of all, I thank my God, through the Lord Jesus Christ, for you all, that your faith is published in all the world.
9 For Gud som eg tener i mi ånd i hans Sons evangelium, han er mitt vitne um kor uavlatande eg kjem dykk i hug.
For God is my witness, whom I serve sincerely in the gospel of his Son, that continually I make mention of you;
10 I bønerne mine bed eg alltid um at eg då endeleg eingong med Guds vilje kunde få lukka til å koma til dykk.
always in my prayers, requesting that, by some means, now at length, I may have a prosperous journey, (God willing, ) to come to you.
11 For eg stundar etter å sjå dykk, so eg kunde få gjeva dykk av eikor åndeleg nådegåva med meg til dykkar styrkjing,
For I greatly desire to see you, that I may impart to you some spiritual gift, that you may be established;
12 det vil segja at eg hjå dykk kunde hyggjast saman med dykk ved vår sams tru, dykkar og mi.
and that I may be comforted, together with you, through the mutual faith both of you and me.
13 Og eg vil ikkje, brør, at de skal vera uvitande um at eg ofte hev etla meg til å koma til dykk - men eg vart hindra alt til no - so eg kunde hava eikor frukt hjå dykk og, liksom hjå hine heidningfolki.
Now, brethren, I would not have you ignorant, that I often purposed to come to you, thought I have, as yet been hindered; that I might have some fruit among you also, even as among the other Gentiles.
14 Eg stend i skuld både til grækarar og barbarar, både til vise og uvise.
I am a debtor, both to the Greeks and to the barbarians; both to the wise and to the unwise.
15 Soleis er eg på mi sida viljug til å preika evangeliet for dykk og som er i Rom.
Therefore, I am willing, according to my ability, to declare the glad tidings, even to you who are in Rome.
16 For eg skjemmest ikkje ved evangeliet, for det er ei Guds kraft til frelsa for kvar den som trur, både for jøde fyrst og so for grækar.
For I am not ashamed of the gospel; because it is the power of God for salvation, to every one who believes; to the Jew first, and also to the Greek.
17 For i det vert Guds rettferd openberra av tru til tru, som skrive stend: «Den rettferdige, av tru skal han liva.»
For in it the justification of God by faith is revealed, in order to faith; as it is written, "Now the just by faith, shall live."
18 For Guds vreide vert openberra frå himmelen yver all gudløysa og urettferdi hjå folk som held att sanningi i urettferd.
Besides the wrath of God is revealed from heaven, against all ungodliness and unrighteousness of men, who suppress the truth by unrighteousness.
19 For det som ein kann vita um Gud, ligg i dagen for deim, for Gud hev openberra deim det.
Because that which may be known of God is manifest among them, for God has manifested it to them:
20 For hans usynlege grunnhått, både hans ævelege kraft og guddom, er synleg sidan han skapte verdi, då ein kann skyna honom av gjerningarne - so folk skal vera utan orsaking (aïdios g126)
(for his invisible attributes, even his eternal power and divinity, since the creation of the world, are very evident; being known by his works: ) so that they are inexcusable. (aïdios g126)
21 når dei, endå dei kjende Gud, like vel ikkje æra eller takka honom som Gud, men vart fåfengde i tankarne sine, og deira uvituge hjarta myrktest.
Because, though they knew God, they did not glorify him as God, neither gave him thanks; but became foolish by their own reasonings, and their inconsiderate heart was darkened.
22 Medan dei briska seg med at dei var vise, vart dei dårar,
Professing to be wise men, they became fools:
23 og dei bytte den uforgjengelege Guds herlegdom burt for eit bilæte som likjest eit forgjengelegt menneskje og fuglar og firføtte dyr og krjupdyr.
for they changed the glory of the immortal God into the likeness of an image of mortal man, of fowls, or four-footed beasts, and of reptiles.
24 Difor gav Gud deim yver i deira hjartans lyster til ureinskap, so dei skjemde sine likamar seg imillom,
Therefore, also, God, through the lusts of their own hearts, delivered them over to uncleanness, to dishonor their own bodies among themselves.
25 dei som bytte burt Guds sanning for lygn, og æra og dyrka skapningen framfor skaparen, han som er velsigna i all æva. Amen. (aiōn g165)
Who changed the truth concerning God, into a lie, and worshiped and served the creature, rather than the Creator, who is forever blessed. Amen. (aiōn g165)
26 Difor gav Gud deim yver til skamlege lyster, for både kvinnorne deira forvende det naturlege bruket til det unaturlige,
For this, God delivered them over to shameful passions; for even their females changed the natural use unto what is contrary to nature.
27 og like eins gjekk mennerne og burt frå det naturlege bruket av kvinna og kveiktest upp i lyst til kvarandre, so menner dreiv skjemdarverk med menner, og fekk på seg sjølve det vederlag for si villferd som rett var.
In like manner, also, the males, leaving the natural use of the female, burned in their lust toward one another, males with males, working out that which is shameful, and receiving in themselves that recompense of their error which was due.
28 Og liksom dei ikkje brydde seg um å eiga Gud i kunnskap, so gav Gud deim yver til ein hug som inkje duger, so dei gjorde det usømelege:
And as they did not like to acknowledge God, God delivered them over to an undiscerning mind, to work those things which are not suitable;
29 fulle av all urettferd, vanart, vinnesykja, vondskap, fulle av ovund, mord, trætta, svik, fulkynde,
being filled with all injustice, fornication, wickedness, covetousness, maliciousness; full of envy, murder, strife, deceit, bad habits, whisperers,
30 øyretutarar, baktalarar, gudhata, valdsmenner, stormodige, storordige, uppfinnsame på vondt, ulyduge mot foreldre,
revilers, haters of God, insolent, proud, boasters, inventors of evil pleasure, disobedient to parents,
31 uvituge, usætande, ukjærlege, miskunnlause;
impudent, covenant breakers, without natural affection, implacable, unmerciful.
32 slike som vel kjenner Guds dom, at dei som gjer slikt, er verde dauden, og endå ikkje berre gjer det, men og gjev deim medhald som gjer det.
Some, who clearly understand the law of God, (that they who practice such things are worthy of death, ) not only do these things, but even commend those who practice them.
