Apenbaring 9
1 Og den femte engelen bles. Og eg såg eg ei stjerna som hadde falle frå himmelen ned på jordi, og ho fekk lykelen til avgrunnsbrunnen. (Abyssos g12)
Hanchu vântîrton rangngana han a bekul a tuma. Invân renga ârsi pilchunga atâk ku mua, male a kôm han khurmongboi chabi an pêka. (Abyssos g12)
2 Og ho opna avgrunnsbrunnen, og ein røyk steig upp or brunnen, lik røyken av ein stor omn, og soli og lufti vart myrkte av røyken frå brunnen. (Abyssos g12)
Ârsi han khurmongboi hah a mo-onga, meikhur lienpa renga meikhu angin khurmongboi renga han meikhu ahong suoka; khurmongboi renga meikhu han nisavâr le invânlâi amin thim zoi. (Abyssos g12)
3 Og or røyken kom grashoppar ut på jordi, og det vart gjeve deim magt, slik som skorpionarne på jordi hev,
Meikhu renga han khâingei pilchunga an juong tâka, male ainuvetngei sinthotheina an dôn angtakin anni ngei hah sinthotheina pêkin an om ani.
4 og det vart sagt deim at dei ikkje måtte skada graset på jordi eller noko grønt eller noko tre, men berre dei menneskje som ikkje hadde Guds innsigle på pannorne.
Anni ngei hah pilchunga sûlngei, thingkungngei aninônchu sûlring dadangngei chu siet loiin; an machalngeia Pathien mohôr ânnam loi miriemngei vai hah siet rangin an ril ngeia.
5 Og det vart gjeve deim at dei ikkje skulde drepa deim, men pina deim i fem månader; og pinsla av deim var som pinsla av ein skorpion når han sting eit menneskje.
Khâingei hah hi mingei hih that rangin chu phal nimak ngeia, tha rangnga sûnga dûkmintong ngei rangin vai kêng phalna an pêka. Dûkmintongna anatie chu ainuvetin mi abela, ana ngâi angin ani.
6 Og i dei dagar skal folk søkja dauden og ikkje finna honom, og stunda etter å døy, og dauden skal fly frå deim.
Ma tha rangnga sûnghan chu thina zong an ta, aniatachu, man no ni ngei; anni ngei han thi rang nuom an ta, aniatachu thina hah anni ngei renga rotpai atih.
7 Og grashopparne såg ut som hestar, tilbudde til strid; og på hovudi deira var det liksom krunor av gull, og andliti deira var som menneskjeandlit.
Khâingei hah sakorngei râlbuola se ranga ânthok ngei kêng an phuo; an lungeia han rângkachak rênglukhumngei phuozek an khuma, an mâingei hah munisi mâingei kêng an phuo.
8 Og dei hadde hår som kvendehår, og tennerne deira var som løvetenner.
An samngei hah nupang sam kêng aphuo, an hângei hah ikeibaknei hâ kêng aphuo.
9 Og dei hadde brynjor liksom jarnbrynjor, og ljoden av vengjerne deira var som ljod av vogner når mange hestar renner til strid.
An rôpngei hah thîr rôpphongei le thom kêng an phuo, male an manthangei rahang hah sakor tamtak râlbuol pana sakorin bêlkaringei an kai rahang aphuo ani.
10 Og dei hadde stertar liksom skorpionar, og det var broddar i stertarne deira, og dei hadde magt til å skada menneski fem månader.
Anni ngei hah ainuvet angin remeingei le beltheinangei an dôna, male an remeingei leh tha rangnga sûnga mingei minna theina sinthotheina an dôn ani.
11 Til konge yver seg hev dei avgrunnsengelen, hans namn er på hebraisk Abaddon, og på gresk hev han namnet Apollyon. (Abyssos g12)
Khurmongboi enkolpu vântîrton hah an chunga roijêk rangin rêngin an dôn ani. A riming hah Hebrew chongin chu Abaddon ania; Greek rimingin chu Apollyon ania (aomzie chu “Asietpu” tina ani). (Abyssos g12)
12 Det fyrste usæle er yverstade; sjå, det kjem tvo usæle etter dette!
Intakna inkhatna chu avun zoi; masuole hin intak oulnangei inik ahong tung rang ala om.
13 Og den sette engelen bles. Og eg høyrde ei røyst frå dei fire horni på det gullaltaret som stod framfor Gud,
Hanchu vântîrton urukna han a bekul a tuma. Pathien motona rângkachak mâichâm ânding rikil minli ngei renga han rôl ki rieta.
14 og ho sagde til den sette engelen, som hadde basunen: «Løys dei fire englarne som er bundne ved den store elvi Eufrat!»
Rôl han bekul dônpu vântîrton urukna kôm, “Euphrates tuidung roiinpuia vântîrton minli khita omngei ha mojôk ngei roh!” a tia.
15 Og dei fire englarne vart løyste, dei som hadde vore ferdige på timen og dagen og månaden og året til å drepa tridjeparten av menneski.
Hi dârkâr, hi sûn, hi thâ le hi kum ranga inthoksai vântîrtonngei minli hah munisingei murdi munthuma semin munkhat that rangin an mojôk ngei zoia.
16 Og talet på herarne av hestfolk var tvo gonger ti tusund gonger ti tusund; eg høyrde talet på deim.
Râlmingei sakor chunga chuong ngei hah an mijôn tamtie chu million razannik an ni ti rilin ko om ani.
17 Og soleis såg eg i syni hestarne og deim som sat på deim: dei hadde eldraude og myrkraude og svåvelgule brynjor; og hovudi på hestarne var som løvehovud, og or munnarne deira fer det ut eld og røyk og svåvel.
Male inlârna han sakorngei le an chunga chuongngei ku mua: rôpphongei mei anga sen, sapphire anga dum le sulphur anga eng an dôna. Sakor lungei hah ikeibakneingei lu aphuoa, male an bâingei renga han mei, meikhu le sulphur ngei ahong suoka.
18 Av desse tri: elden og røyken og svåvelet, som for ut or munnarne deira, vart tridjeparten av menneski drepen.
Ha dûk thona inthum ngei: mei, meikhu le sulphur ngei sakorngei bâingei renga hong suok han munisingei munthuma semin munkhat chu an that zoi.
19 For magti åt hestarne ligg i munnen deira og halen deira, for halarne deira er som ormar og hev hovud, og med deim gjer dei skade.
Sakorngei sinthotheina hah an bâingeia le an remeingeia han aoma. An remeingei hah murûlngei, lu dôn angin ania, male mangei hah mangin mi an minna ngâi ani.
20 Og dei andre menneskje, som ikkje vart drepne i desse plågorne, vende ikkje um frå dei verki deira hender hadde gjort, so dei heldt upp med å tilbeda dei vonde ånder og avgudarne av gull og av sylv og av kopar og av stein og av tre, som korkje kann sjå eller høyra eller ganga.
Munisi ngei hah dûk thona taka that suoloi ngei hah an kuta an sinngei renga inhei uol mak ngei. Ramkhoringei, rângkachak mirmilngei, sumtak mirmilngei, sumdâr mirmilngei, lung mirmilngei, thing mirmilngei, ite mu theiloi, ite riet theiloi le lôn theiloi biek hah mong uol mak ngei.
21 Og dei vende ikkje um frå mordgjerningarne sine eller frå trolldomskunsterne sine eller frå hordomen sin eller frå tjuvskapen sin.
An mi thatngei, an dôi mang ngei, inditnasaloi an thongei, aninônchu inru an thongei renga khom insîr uol mak ngei.
