Apenbaring 9
1 Og den femte engelen bles. Og eg såg eg ei stjerna som hadde falle frå himmelen ned på jordi, og ho fekk lykelen til avgrunnsbrunnen. (Abyssos g12)
The fifth angel sounded his trumpet, and I saw a star that had fallen from heaven to earth, and the star was given the key to the pit of the abyss. (Abyssos g12)
2 Og ho opna avgrunnsbrunnen, og ein røyk steig upp or brunnen, lik røyken av ein stor omn, og soli og lufti vart myrkte av røyken frå brunnen. (Abyssos g12)
He opened the pit of the abyss, and from the pit rose smoke like the smoke of a burning furnace. The sun and the air were darkened by the smoke from the pit. (Abyssos g12)
3 Og or røyken kom grashoppar ut på jordi, og det vart gjeve deim magt, slik som skorpionarne på jordi hev,
Then out of the smoke locusts descended upon the earth, and they were given power like that of the scorpions of the earth.
4 og det vart sagt deim at dei ikkje måtte skada graset på jordi eller noko grønt eller noko tre, men berre dei menneskje som ikkje hadde Guds innsigle på pannorne.
They were told not to harm the grass of the earth or any green thing or any tree, but only those who do not have the seal of God on their foreheads.
5 Og det vart gjeve deim at dei ikkje skulde drepa deim, men pina deim i fem månader; og pinsla av deim var som pinsla av ein skorpion når han sting eit menneskje.
They were permitted to torment them for five months, but not to kill them, and their torment was like the torment of a scorpion when it stings someone.
6 Og i dei dagar skal folk søkja dauden og ikkje finna honom, og stunda etter å døy, og dauden skal fly frå deim.
In those days people will seek death but will certainly not find it. They will long to die, but death will flee from them.
7 Og grashopparne såg ut som hestar, tilbudde til strid; og på hovudi deira var det liksom krunor av gull, og andliti deira var som menneskjeandlit.
The locusts looked like horses prepared for battle, and on their heads they wore something like golden crowns; their faces were like human faces.
8 Og dei hadde hår som kvendehår, og tennerne deira var som løvetenner.
They had hair like the hair of women, and their teeth were like the teeth of lions.
9 Og dei hadde brynjor liksom jarnbrynjor, og ljoden av vengjerne deira var som ljod av vogner når mange hestar renner til strid.
They had breastplates like breastplates of iron, and the sound of their wings was like the sound of many horses and chariots rushing into battle.
10 Og dei hadde stertar liksom skorpionar, og det var broddar i stertarne deira, og dei hadde magt til å skada menneski fem månader.
They have tails and stingers like scorpions, and in their tails they have the power to harm people for five months.
11 Til konge yver seg hev dei avgrunnsengelen, hans namn er på hebraisk Abaddon, og på gresk hev han namnet Apollyon. (Abyssos g12)
They have as king over them the angel of the abyss. His name in Hebrew is Abaddon, and in Greek his name is Apollyon. (Abyssos g12)
12 Det fyrste usæle er yverstade; sjå, det kjem tvo usæle etter dette!
The first woe has passed. Behold, two woes are still to come after this.
13 Og den sette engelen bles. Og eg høyrde ei røyst frå dei fire horni på det gullaltaret som stod framfor Gud,
Then the sixth angel sounded his trumpet, and I heard a single voice from the four horns of the golden altar before God
14 og ho sagde til den sette engelen, som hadde basunen: «Løys dei fire englarne som er bundne ved den store elvi Eufrat!»
saying to the sixth angel who had the trumpet, “Release the four angels who are bound at the great river Euphrates.”
15 Og dei fire englarne vart løyste, dei som hadde vore ferdige på timen og dagen og månaden og året til å drepa tridjeparten av menneski.
So the four angels who were prepared for this hour, day, month, and year were released to kill a third of mankind.
16 Og talet på herarne av hestfolk var tvo gonger ti tusund gonger ti tusund; eg høyrde talet på deim.
The number of the troops on horse was ten thousand times ten thousand; I heard their number.
17 Og soleis såg eg i syni hestarne og deim som sat på deim: dei hadde eldraude og myrkraude og svåvelgule brynjor; og hovudi på hestarne var som løvehovud, og or munnarne deira fer det ut eld og røyk og svåvel.
Now this is what the horses and their riders looked like in my vision: The riders had breastplates that were fiery red, hyacinth blue, and sulfur yellow. The heads of the horses were like the heads of lions, and out of their mouths came fire, smoke, and sulfur.
18 Av desse tri: elden og røyken og svåvelet, som for ut or munnarne deira, vart tridjeparten av menneski drepen.
By these three plagues a third of mankind was killed—by the fire, the smoke, and the sulfur that came out of the horses' mouths.
19 For magti åt hestarne ligg i munnen deira og halen deira, for halarne deira er som ormar og hev hovud, og med deim gjer dei skade.
For the power of the horses is in their mouths and in their tails, because their tails have heads like serpents, and with them they inflict harm.
20 Og dei andre menneskje, som ikkje vart drepne i desse plågorne, vende ikkje um frå dei verki deira hender hadde gjort, so dei heldt upp med å tilbeda dei vonde ånder og avgudarne av gull og av sylv og av kopar og av stein og av tre, som korkje kann sjå eller høyra eller ganga.
The rest of mankind, who were not killed by these plagues, did not repent from the works of their hands; they did not stop worshiping demons and idols of gold, silver, bronze, stone, and wood, which cannot see, hear, or walk.
21 Og dei vende ikkje um frå mordgjerningarne sine eller frå trolldomskunsterne sine eller frå hordomen sin eller frå tjuvskapen sin.
Nor did they repent of their murders, sorceries, fornication, or thefts.
