Apenbaring 6
1 Og eg såg då Lambet opna eit av dei sju innsigli, og eg høyrde eit av dei fire livendi segja som med torerøyst: «Kom!»
And I saw that the Lamb had opened one of the seven seals. And I heard one of the four living creatures saying, in a voice like thunder: “Draw near and see.”
2 Og eg såg, og sjå, ein kvit hest; og han som sat på honom, hadde ein boge, og det vart gjeve honom ei kruna, og han drog ut med siger og til siger.
And I saw, and behold, a white horse. And he who was sitting upon it was holding a bow, and a crown was given to him, and he went forth conquering, so that he might prevail.
3 Og då det opna det andre innsiglet, høyrde eg det andre livendet segja: «Kom!»
And when he had opened the second seal, I heard the second living creature saying: “Draw near and see.”
4 Og det kom ut ein annan hest, som var raud, og honom som sat på honom, vart det gjeve å taka freden burt frå jordi, og at dei skulde slagta kvarandre; og det var gjeve honom eit stort sverd.
And another horse went forth, which was red. And it was granted to him who was sitting upon it that he would take peace from the earth, and that they would kill one another. And a great sword was given to him.
5 Og då det opna det tridje innsiglet, høyrde eg det tridje livendet segja; «Kom!» Og eg såg, og sjå, ein svart hest; og han som sat på honom, hadde ei vegt i handi.
And when he had opened the third seal, I heard the third living creature saying: “Draw near and see.” And behold, a black horse. And he who was sitting upon it was holding a balance in his hand.
6 Og eg høyrde liksom ei røyst midt imillom dei fire livendi, som sagde: «Eit mål kveite for ein pening, og tri mål bygg for ein pening; men oljen og vinen skal du ikkje skada.»
And I heard something like a voice in the midst of the four living creatures saying, “A double measure of wheat for a denarius, and three double measures of barley for a denarius, but do no harm to wine and oil.”
7 Og då det opna det fjorde innsiglet, høyrde eg røysti av det fjorde livendet, som sagde: «Kom!»
And when he had opened the fourth seal, I heard the voice of the fourth living creature saying: “Draw near and see.”
8 Og eg såg, og sjå, ein gul hest; og han som sat på honom, hans namn var Dauden, og helheimen fylgde med honom: og det vart gjeve deim magt yver fjordeparten av jordi til å drepa med sverd og med svolt og med sott og ved villdyri på jordi. (Hadēs g86)
And behold, a pale horse. And he who was sitting upon it, his name was Death, and Hell was following him. And authority was given to him over the four parts of the earth, to destroy by the sword, by famine, and by death, and by the creatures of the earth. (Hadēs g86)
9 Og då det opna det femte innsiglet, såg eg under altaret deira sjæler som var myrde for Guds ord og det vitnemål skuld som dei hadde.
And when he had opened the fifth seal, I saw, under the altar, the souls of those who had been slain because of the Word of God and because of the testimony that they held.
10 Og dei ropa med høg røyst og sagde: «Herre, du heilage og sannordige, kor lenge drygjer du fyrr du held dom og hemner blodet vårt på deim som bur på jordi?»
And they were crying out with a loud voice, saying: “How long, O Holy and True Lord, will you not judge and not vindicate our blood against those who dwell upon the earth?”
11 Og det vart gjeve deim kvar ein lang, kvit kjole, og det vart sagt deim at dei skulde slå seg til ro endå ei liti stund, til dess talet vart fullt på deira medtenarar og brør som skulde verta ihelslegne liksom dei.
And white robes were given to each of them. And they were told that they should rest for a brief time, until their fellow servants and their brothers, who were to be slain even as they were slain, would be completed.
12 Og eg såg då det opna det sette innsiglet, og sjå, det vart ein stor jordskjelv, og soli vart svart som ein hårsekk, og månen vart som blod.
And when he had opened the sixth seal, I saw, and behold, a great earthquake occurred. And the sun became black, like a haircloth sack, and the entire moon became like blood.
13 Og stjernorne på himmelen fall ned på jordi, liksom eit fiketre kastar sine umogne fikor ned når det vert rist av sterk vind.
And the stars from heaven fell upon the earth, just as when a fig tree, shaken by a great wind, drops its immature figs.
14 Og himmelen kvarv i hop som ein bokrull som vert samanrulla, og kvart fjell og kvar øy vart flutt frå sin stad.
And heaven receded, like a scroll being rolled up. And every mountain, and the islands, were moved from their places.
15 Og kongarne på jordi og stormennerne og herhovdingarne og dei rike og dei velduge og kvar træl og kvar fri mann gøymde seg i holor og i berghamrar.
And the kings of the earth, and the rulers, and the military leaders, and the wealthy, and the strong, and everyone, servant and free, hid themselves in caves and among the rocks of the mountains.
16 Og dei segjer til fjelli og hamrarne: «Fall yver oss og gøym oss for hans åsyn som sit på kongsstolen og for vreiden til Lambet!
And they said to the mountains and the rocks: “Fall over us and hide us from the face of the One sitting upon the throne, and from the wrath of the Lamb.
17 For deira store vreide-dag er komen, og kven kann standa seg?»
For the great day of their wrath has arrived. And who will be able to stand?”
